Samlet er BRICS-landene avgjørende for en rekke viktige spørsmål på den internasjonale dagsorden, som økonomisk samarbeid, utvikling og fattigdomsreduksjon, klima, sikkerhetspolitiske spørsmål og mye annet. Det gjør det vanskelig å komme utenom disse landene i nesten enhver internasjonal forhandling.
BRICS-landene representerer andre tilnærminger til en rekke politiske spørsmål sammenlignet med dagens globale paradigme som er utviklet under vestlig dominans etter den kalde krigens slutt.
BRICS deler en felles kritikk av Vestens interessepolitikk og samler seg som en motpart til den vestlige økonomiske, politiske og sikkerhetspolitiske dominans i verdensbildet. Dette kan oppsummeres i fire punkter:
- Krav om endringer i det internasjonale økonomiske samarbeidet. BRICS-statene søker mer medbestemmelse i utvikling av internasjonale regler og kontroll med institusjonene.
- Skepsis til flere aspekter ved de globale institusjonene, ikke minst deres normative funksjoner. BRICS-stater er ofte motstandere av sanksjoner som et verktøy i internasjonal politikk.
- Motstand mot andre lands og organisasjoners påtrykk i forhold til spørsmål om demokratisering og menneskerettigheter.
- Motstand mot Vestens intervensjonistiske tilnærming til interne forhold i selvstendige stater, med sterk vekt på territoriell suverenitet.
BRICS-landene regnes av og til også som en bredere representant for utviklingslandenes interesser. Utviklingslandene er så ulike at de neppe kan sies å ha felles interesser som sammenfaller med posisjonene til BRICS, og de har svært ulikt samarbeid med de enkelte BRICS-land. BRICS er likevel interessant for utviklingslandene ved å utfordre det vestlige hegemoniet og vestens dominans i internasjonale organisasjoner.
BRICS er en svært mangfoldig gruppe. Landene baserer seg på ulike økonomiske modeller, og Kina skiller seg sterkt fra de andre når det gjelder økonomisk makt. Det er lite sammenfall mellom politiske systemer, verdier og prinsipper mellom landene, og heller ikke tydelig sammenfallende utenrikspolitiske mål og interesser. Dette mangfoldet har bidratt til skepsis knyttet til betegnelsen BRICS, men det legger også begrensninger på potensialene i BRICS som samarbeidsforum.
Samarbeidet i BRICS er ikke utviklet som resultat av diplomatiske forhandlinger med basis i delte verdier eller interesser. Det er ikke å regne som en forpliktende allianse. Det er all grunn til å tro at nasjonale prioriteringer og problemer veier tyngre enn BRICS-landenes solidaritet til hverandre.
BRICS-landene er ikke bare skeptiske overfor Vesten, men har ofte mye skepsis til hverandre i det internasjonale samarbeidet. For eksempel har Kina og India hatt en langvarig og alvorlig grensekonflikt, og Kinas handelspolitikk og valutamanipulasjon kan påføre andre BRICS-land store kostnader.
Landene preges heller ikke av gjensidig økonomisk avhengighet. De handler ikke spesielt mye med hverandre, har ulike roller i verdenshandelen, og langt større intern økonomisk ulikhet enn for eksempel G7.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.