BRICS

Artikkelstart

BRICS er en forkortelse for landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og en samlebetegnelse som viser til disse landenes økende økonomiske og politiske innflytelse i verden. BRICS er også navnet på et samarbeidsforum for de fem landene.

Faktaboks

Også kjent som
BRIC

Begrepet BRIC (uten S) ble introdusert i 2001, før Sør-Afrika ble inkludert i BRICS i 2011. Begrepet fikk mye oppmerksomhet og det var forventet at samarbeidsforumet ville få mye innflytelse. Senere har den positive økonomiske utviklingen i flere av landene avtatt, og som samarbeidsforum har BRICS hatt begrenset relevans og effekt. Dette, og de store forskjellene mellom landene og deres interesser, gjør at det i dag er mindre interesse for BRICS både som begrep og som samarbeidsforum, selv om hvert enkelt BRICS-land fortsatt er viktig.

Opphav

Begrepet BRIC ble introdusert av Jim O'Neill i en artikkel publisert av investeringsbanken Goldman Sachs i 2001. Det ble fremlagt en hypotese om at de disse statenes raskt voksende økonomier ville gjøre dem til økonomiske stormakter som utkonkurrerte resten av verden. Det ville gi dem stor innflytelse både hver for seg og samlet. Samtidig var landgruppen interessant med tanke på mangfold, både når det gjaldt ulikheter i politiske systemer og verdier, forskjellige økonomiske modeller, og deres spredte geografiske plasseringer.

Samarbeidsforumet BRIC (senere BRICS) avholdt sitt første offisielle møte i Jekaterinburg juni 2009 etter et uformelt møte mellom statenes utenriksministre året før. Etableringen kan ses i lys av den globale finanskrisen i 2008, som endret balansen mellom den etablerte eliten av stater, representert gjennom forum som G7 og OECD, og de voksende økonomiene.

Økonomi og politikk

BRICS-landene har blitt sett på som en utfordrer til det internasjonale politiske og økonomiske hegemoniet til vestlige stater.

De fem landene utgjør i 2020 rundt 42 prosent av verdens befolkning. De utgjør rundt 23 prosent av verdens BNP og en enda høyere andel av verdenshandelen. Samlet er de avgjørende for en rekke viktige spørsmål på den internasjonale dagsorden, som økonomisk samarbeid, utvikling og fattigdomsreduksjon, klima, sikkerhetspolitiske spørsmål og mye annet. Det gjør det vanskelig å komme utenom disse landene i nesten enhver internasjonal forhandling.

BRICS-landene representerer andre tilnærminger til en rekke politiske spørsmål sammenlignet med dagens globale paradigme som er utviklet under vestlig dominans etter den kalde krigens slutt.

BRICS deler en felles kritikk av Vestens interessepolitikk og samler seg som en motpart til den vestlige økonomiske, politiske og sikkerhetspolitiske dominans i verdensbildet. Dette kan oppsummeres i fire punkter:

  • Krav om endringer i det internasjonale økonomiske samarbeidet. BRICS-statene søker mer medbestemmelse i utvikling av internasjonale regler og kontroll med institusjonene.
  • Skepsis til flere aspekter ved globale institusjonene, ikke minst deres normative funksjoner. BRICS-stater er ofte motstandere av sanksjoner som et verktøy i internasjonal politikk.
  • Motstand mot andre lands og organisasjoners påtrykk i forhold til spørsmål om demokratisering og menneskerettigheter.
  • Motstand mot Vestens intervensjonistiske tilnærming til interne forhold i selvstendige stater, med sterk vekt på territoriell suverenitet.

BRICS-landene regnes av og til også som en bredere representant for utviklingslandenes interesser. Utviklingslandene er så ulike at de neppe kan sies å ha felles interesser som sammenfaller med posisjonene til BRICS, og de har svært ulikt samarbeid med de enkelte BRICS-land. BRICS er likevel interessant for utviklingslandene ved å utfordre det vestlige hegemoniet og vestens dominans i internasjonale organisasjoner.

Utfordringer ved BRICS-samarbeidet

BRICS er en svært mangfoldig gruppe. Landene baserer seg på ulike økonomiske modeller, og Kina skiller seg sterkt fra de andre når det gjelder økonomisk makt. Det er lite sammenfall mellom politiske systemer, verdier og prinsipper mellom landene, og heller ikke tydelig sammenfallende utenrikspolitiske mål og interesser.

Dette mangfoldet har bidratt til skepsis knyttet til betegnelsen BRICS, men det legger også begrensninger på potensialene i BRICS som samarbeidsforum.

Samarbeidet i BRICS er ikke utviklet som resultat av diplomatiske forhandlinger med basis i delte verdier eller interesser. Det er ikke å regne som en forpliktende allianse. Det er all grunn til å tro at nasjonale prioriteringer og problemer veier tyngre enn BRICS-landenes solidaritet til hverandre.

BRICS-landene er ikke bare skeptiske overfor Vesten, men har ofte minst like mye skepsis til hverandre i det internasjonale samarbeidet. For eksempel har Kina og India har en langvarig og alvorlig grensekonflikt, og Kinas handelspolitikk og valutamanipulasjon kan påføre andre BRICS-land store kostnader.

Landene preges heller ikke av gjensidig økonomisk avhengighet. De handler ikke spesielt mye med hverandre, har ulike roller i verdenshandelen, og langt større intern økonomisk ulikhet enn for eksempel G7.

I dagens internasjonale politiske og økonomiske situasjon, der Kina er svært mektig, synes BRICS-samarbeidets framtid å være avhengig av om Kina velger å bruke dette samarbeidet som et forum for sitt internasjonale engasjement i framtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Cooper, A. F. & Thakur, R. (2018). The Brics in the Evolving Architecture of Global Governance, i Weiss, T. G. & Wilkinson, R. (red.) International Organization and Global Governance. London: Routledge, s. 283-298.
  • Petrone, F. (2019). BRICS, soft power and climate change: new challenges in global governance?, Ethics & Global Politics, 12(2), s. 19-30.
  • Shen, L., Shuai, C., Jiao, L., Tan, Y., & Song, X. (2017). Dynamic sustainability performance during urbanization process between BRICS countries, Habitat International, 60, s. 19-33.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg