Daughters of Norway

Døtre av Norge, senere Daughters of Norway, var et norsk-amerikansk forbund som besto av en rekke losjer. Den første ble stiftet i Minneapolis i 1897, og i løpet av kort tid ble flere opprettet. Losjen i Minneapolis var midtpunkt og leder for de andre. Utgangspunkt og forbilde var organisasjonen Sønner av Norge, som ble stiftet i 1895, også i Minneapolis.

Losjene fikk gjerne navn etter kjente, norske kvinner og norsk natur. Forbundet vokste til syv losjer med 4000 medlemmer i Midtvesten og øst i USA. I starten av var de fleste medlemmene unge kvinner som hadde husarbeid, barnepass og søm som sitt levebrød. 30 år senere var flertallet gifte kvinner i middelklassen.

Formålet var å bevare norsk kultur og norske tradisjoner i Amerika. 17. mai var en stor begivenhet, men andre arrangementer med norsk innhold var også populære. Ved siden av å ivareta det norske, ble medlemmene innmeldt i et forsikringsselskap som sørget for støtte til syke medlemmer. Gjennom andre verdenskrig gjorde kvinnelosjene en stor innsats for norske soldater, barn og sivile, blant annet gjennom Røde Kors.

I 1910 fikk enkelte kvinner anledning til å delta i losjer i Sønner av Norge, og fra 1916 av kunne de som ikke hadde egen losje melde seg inn der. Fra 1940-årene av ble alle kvinner med norsk bakgrunn ønsket velkommen. I 1952 ble så de to organisasjonene slått sammen. Losjene hadde på denne tiden gått over til engelsk og skiftet navn til Daughters of Norway og Sons of Norway.

En langvarig og opphetet diskusjon om navnet på den nye organisasjonen fulgte. Sons eller Daughters – eller begge deler? Etter en undersøkelse blant medlemmene viste det seg at andelen kvinner i losjene var på 54 prosent. Likevel ble det besluttet at de to organisasjonene skulle slå seg sammen under navnet Sons of Norway. Navnet Daughters of Norway forsvant fra kartet i Midtvesten og det østlige USA. Fra 1963 av het imidlertid forbundets tidsskrift ikke lenger Sons of Norway, men The Viking.

Det samlede Sons of Norway vokste etter hvert til en meget stor, internasjonal organisasjon, med medlemmer i flere land. Tidlig på 1980-tallet var det mer enn 100 000 medlemmer i nesten 350 losjer. Etter dette har medlemstallet falt, og i 2019 var antallet rundt 50.000. Noen losjer etablerte seg i Norge. Disse har betegnelsen Distrikt 8, og hadde i 1983 omkring 2000 medlemmer.

I 1905 ble en egen, selvstendig kvinnelosje, Valkyrien No.1, opprettet i storbyen Seattle ved Stillehavskysten. Fra 1908 av kom flere losjer i gang i byene vest i USA. Disse slo seg sammen til en selvstendig organisasjon med navnet Daughters of Norway on the Pacific Coast. Kvinnene som sluttet seg til disse losjene var ofte beskjeftiget med husarbeid. De fleste var andre eller tredje generasjons innvandrere. Mange ble husmødre, og ofte ble de gift med menn som var norske eller hadde norsk slekt.

Losjene ved Stillehavet fikk på 1950-tallet også tilbud om å bli tatt opp i Sons of Norway, men avslo. De ønsket å styre seg selv – dessuten hadde de ingen økonomiske forpliktelser overfor forsikringsselskapene, slik losjene i Midtvesten hadde.

I 1956 ble navnet Daughters of Norway on the Pacific Coast omgjort til det enklere Daughters of Norway (D of N), som nå ikke var i bruk lenger øst.

Døtrene ved stillehavskysten er opptatt av samhold mellom sine losjer, slik at de kan holde den norske kulturarven vedlike. Mottoet deres er «Let our heritage shine». Tilgjengelighet var viktig også for dem som ikke snakket norsk. Etter en tid ble engelsk hovedspråket. Nyhetsbladet Døtre av Norge fikk først supplement på engelsk, og ble siden utgitt på engelsk i sin helhet.

Fra 2020 er Daughters of Norway ledet av paraplyorganisasjonen The Grand Lodge of the Daughters of Norway. Styret i The Grand Lodge kalles Daughters of Norway Grand Lodge Board, og blir valgt av delegater fra alle losjer for to år av gangen. President er Karen Bartos, visepresident er Chris Engstrom. Antallet losjer varierer. Noen legges ned, andre blomstrer opp. 54 losjer er blitt stiftet og 25 nedlagt siden 1908.

Fra 1985 av har losjene foretatt en modernisering. Dette skaper en ny og større interesse. På 2000-tallet har medlemstallet økt, og i dag har Daughters of Norway 29 losjer. Medlemmer har ofte med seg familie, og man må ikke ha norsk bakgrunn for å delta. Deltakere kommer også fra andre land, oftest skandinaviske.

Det viktigste emnet er fremdeles norsk-amerikansk kultur. Matlaging med lefse, lutefisk, ribbe og andre norske retter er populært, håndarbeid som rosemaling, bunadssøm og hardangersøm også. Mange deltar i folkedans, korsang og annen musikk. Slektsforskning er et meget sentralt og attraktivt tema, og her kan interesserte medlemmer få hjelp med å komme i gang.

• Sons of Norway
• utvandring
• utvandringa fra Norge til Amerika

• Sons of Norway
• Daughters of Norway

• Kirsti Alette Blomvik: Heritage, Sisterhood and Self-reliance: The Evolution and Significance of the Daughters of Norway, 1897 – 1950. A thesis presented to the Department of English, The Norwegian Univerity of Science and Technology, Spring term 2002.
• Odd S. Lovoll: The Promise Fulfilled. A Portrait of Norwegian Americans Today. University of Minnesota Press 1998
• Odd S. Lovoll: A History of the Norwegian-American People,Revised edition. University of Minnesota Press 1999