Risto Ryti

Risto Ryti var en finsk politiker og bankmann. Han var Finlands statsminister fra 1939 til 1940 og president fra 1940 til 1944.

Fra 1919 til 1924 og fra 1927 til 1929 var Risto Ryti medlem av den finske Riksdagen for det liberale fremskrittspartiet. Fra 1921 til 1924 var han finansminister, og i 1923 ble han utnevnt til sjef for Finlands Bank.

Ved utbruddet av den finsk-sovjetiske krigen (vinterkrigen) høsten 1939 ble Ryti statsminister i en nasjonal samlingsregjering, og i desember 1940 ble han valgt til republikkens president. Som statssjef spilte Ryti ved siden av marskalk Carl Gustaf Mannerheim en avgjørende rolle for Finlands politiske utvikling under andre verdenskrig. Særlig gjaldt dette inngåelsen av Ryti–Ribbentrop-pakten i juni 1944, hvor Ryti personlig forpliktet seg til ikke å slutte fred med Sovjetunionen uten den tyske regjeringens samtykke.

I august 1944 trådte Risto Ryti tilbake som president for å muliggjøre bruddet med Tyskland og forhandlinger om våpenhvile med Sovjetunionen. I 1946 ble Ryti dømt til 10 års tukthus av den finske krigsansvarsdomstolen for en rekke av sine avgjørelser i presidenttiden. Han ble imidlertid benådet i mai 1949.