Jacobus Johannes Pieter Oud

Jacobus Johannes Pieter Oud var en nederlandsk arkitekt.

Oud ble utdannet ved det tekniske universitet i Delft. Han arbeidet deretter hos flere arkitekter i Leiden og München, før han møtte Theo van Doesburg i 1916. Sammen stiftet de bevegelsen og tidsskriftet De Stijl i 1917. Oud ble en viktig representant for De Stijl i arkitekturen. Eksempler på hans arbeider er prosjekt for hus i Scheveningen (1917) og fabrikk i Purmerend (1919) og et hotell i Noordwijkerhout (1917). Villa Allegonda i Katwijk (1917) har et karakteristisk samspill mellom horisontale og vertikale linjer, og lange vegger som krummet seg rundt hjørner.

Fra 1918 til 1933 var Oud byarkitekt i Rotterdam, og kjent for utformingen av en rekke enkelt utformede boligkomplekser for arbeiderfamilier. Blant annet tegnet han et rekkehus med fem boenheter i den modernistiske utstillingen Weißenhof Siedlung (1927). Disse husene regnes blant de fineste eksemplene på en beskjeden, sosialt rotfestet funksjonalisme.

Oud ble etterhvert en av frontfigurene i den nederlandske funksjonalismen, men hans senere bygg syntes å miste noe av De Stijl-preget og han kom delvis i opposisjon til de Stijl-gruppens abstrakte formspråk. Dette kom imidlertid tydelig igjen i hans bio-rehabiliteringssenter for fysisk handikappede barn i Arnhem (1952–1960).

Oud utga boken Höllandische Architektur i 1926, som gjorde ham internasjonalt kjent. Han var medstifter av den internasjonale modernistiske arkitektbeveglesen CIAM i 1928. I 1932 ble Oud anerkjent som en av verdens 4 fremste moderne arkitekter, sammen med Ludwig Mies van der Rohe, Walter Gropius og Le Corbusier.