Bunader fra Gudbrandsdalen som ikke er i produksjon

Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen med strimmellue og skru. Bunaden ble kalt B IV hos Heimen. Bunaden hadde et damasklignende stoff i livet, og stripet stakk med broderi.

Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen
Av /Heimen Husflid.

Artikkelstart

Når en studerer bunadshistoria i Gudbrandsdalen, ser en at det fins bunader som ikke lenger er i produksjon. Det er ulike årsaker til at disse har gått ut. Bunaden fra Fåberg hadde utgangspunkt i et brodert skjøteliv som seinere viste seg å være fra Sør-Trøndelag. Heimen Husflid i Oslo har også hatt i produksjon noen broderte bunader som ikke lages lenger.

Videre fins det varianter av bunader som aldri har vært alminnelig tilgjengelige. Dette kan være slektsbunader, eller bunader som skiller seg så lite fra de vanlige bunadene at vi ikke har greid å fange opp nyansene. Som eksempel på en slektsbunad viser vi her bilder av den såkalte Aukrust-bunaden.

Kirsti Krekling beskriver i boka Bunader frå Gudbrandsdalen flere utkast til bunader og bunader som fins i bare ett eksemplar. Veversker som Hulda Heimstad og Ragnhild Prestgard hadde dessuten bunader som bare ble lagd i ett eller noen få eksemplarer. Sistnevntes bunad var tegnet av Alf Lundeby, som også sto bak både Lillehammerbunaden og Lundebybunaden. Hulda Heimstad sto også for noen livkjoler i rutet stoff med mønster i smettevev eller broderier i rutene, som ble solgt under flere navn som Vågå festbunad og Gudbrandsdalens festbunad. I mellomkrigstida ble det også utformet mange bunader som var inspirert av Grafferbunaden – noen broderte og noen med malt blomstermønster.

Fåbergbunad

Kvinnebunad fra Fåberg, kalt B VII hos Heimen
Av /Heimen Husflid.

I 1916 gikk Trude Hogstad fra Lillehammer på Den Kvinnelige Industriskole i Oslo, der hun komponerte sin egen bunad. Den hadde utgangspunkt i et skjøteliv som nå er på Maihaugen, men hun brukte det vanlige livkjolesnittet fra Gudbrandsdalen. Broderiet ble overført til livet mens stakken var i rutet ullstoff. Ei tid seinere ble samme livet på nytt grunnlag for et bunadsutkast som daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål registrerte hos Husfliden Lillehammer på 1970-tallet. Utkastet må stamme fra mellomkrigstida. Bunaden ble lagd i ullstoff med mangefarget broderi på både liv og stakk. Stakken hadde blomstermotiv i en bord nederst og andre motiver spredd utover stakken. Livet hadde blomstermotiv både foran og bak. Fasongen var som på det gamle livet. Dette er et skjøteliv, antagelig preget av louis-seize-stil fra slutten av 1700-tallet, med skrådde, bakovertrukne sidesømmer som går nesten midt sammen bak, for så å gå ut i vifteform fra livlinja og utover hoftene.

Heimen Husflid i Oslo hadde også en egen bunad fra Fåberg, kalt BVII. Denne ble utformet av Halfdan Arneberg etter et motiv fra Fåberg, som viser seg å være det samme broderte livet som de andre har brukt. Men Heimens variant hadde livkjolefasong i ullstoff med broderi på både stakk og liv. Siste gang dette livet var aktuelt for bunadbruk, var på 1980-tallet, da Fåberg Husmorlag og Nordre Ål Bondekvinnelag forsøkte å få til en egen bunad fra Fåberg. Det viste seg da at livet opprinnelig stammet fra Orkla-dalføret i Sør-Trøndelag, og bunadsarbeidet i Fåberg stoppet dermed opp.

Broderiet på bunaden fra Fåberg viste seg å stamme fra et liv som opprinnelig var fra Sør-Trøndelag. Akvarell malt av Halvdan Arneberg.

Kvinnebunad fra Fåberg
Av /Heimen.

Hågåbunad/Aukrust-bunad

Broderiet på stakken har utgangspunkt i en brodert stakk fra Lom

Hågåbunad/Aukrustbunad
Av /Norsk bunadleksikon.
Hågåbunad/Aukrustbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden har utgangspunkt i en brodert silkestakk fra Aukrust i Lom, og broderiet er overført til en stakk i ull med broderi av ulike materialer. Bunaden har vært brukt av de som har hatt slektstilknytning til Aukrust og Hågå i Lom, og har ikke vært i produksjon utover det. Den første lagde Anna Haagaa Dalen til bryllupet sitt i 1937.

Broderiet har preg av rokokkomote, og viser likhetstrekk med andre broderte stakker fra Gudbrandsdalen. Bunaden fins som livkjole med samme materiale i stakk og liv, der begge draktdelene er brodert. Den første, fra 1937, var i svart klede med silkebroderi. Men bunaden fins også med brodert stakk i ullstoff, og et skjøteliv i damasklignende stoff. Bunaden er ikke i alminnelig produksjon.

Slettebunad

En rød, vattert ullstakk med brodert bord utført i silke er utgangspunktet for denne familiebunaden. Den første ble lagd på 1920-tallet, i rødt klede med broderi i moulinégarn. Seinere bunader er utført i ulike farger. Den har aldri vært i alminnelig produksjon.

Livkjoler fra Heimen Husflid

Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen
Av /Heimen Husflid.

En periode produserte Heimen Husflid i Oslo flere Gudbrandsdal-bunader. Felles for alle er at de har livkjolefasong. Noen av dem har brodert stakk og liv i ulike materialer, mens andre har brodert ullstoff i både liv og stakk. Hos Heimen fikk de navn som B IV, B V og B VII. B IV hadde ei såkalt strimmellue, med tilnærmet firkantet pull som var sydd glatt til et pannestykke. Navnet fikk lua av blonden, strimmelen, som gikk langs framkanten og på sidene av lua. I tillegg til disse festbunadene ble det også utarbeidet noen hverdagsbunader i samme stil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg