Bunader fra Gudbrandsdalen som ikke er i produksjon

I 1916 gikk Trude Hogstad fra Lillehammer på Den Kvinnelige Industriskole i Oslo, der hun komponerte sin egen bunad. Den hadde utgangspunkt i et skjøteliv som nå er på Maihaugen, men hun brukte det vanlige livkjolesnittet fra Gudbrandsdalen. Broderiet ble overført til livet mens stakken var i rutet ullstoff. Ei tid seinere ble samme livet på nytt grunnlag for et bunadsutkast som daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål registrerte hos Husfliden Lillehammer på 1970-tallet. Utkastet må stamme fra mellomkrigstida. Bunaden ble lagd i ullstoff med mangefarget broderi på både liv og stakk. Stakken hadde blomstermotiv i en bord nederst og andre motiver spredd utover stakken. Livet hadde blomstermotiv både foran og bak. Fasongen var som på det gamle livet. Dette er et skjøteliv, antagelig preget av louis-seize-stil fra slutten av 1700-tallet, med skrådde, bakovertrukne sidesømmer som går nesten midt sammen bak, for så å gå ut i vifteform fra livlinja og utover hoftene.

Heimen Husflid i Oslo hadde også en egen bunad fra Fåberg, kalt BVII. Denne ble utformet av Halfdan Arneberg etter et motiv fra Fåberg, som viser seg å være det samme broderte livet som de andre har brukt. Men Heimens variant hadde livkjolefasong i ullstoff med broderi på både stakk og liv. Siste gang dette livet var aktuelt for bunadbruk, var på 1980-tallet, da Fåberg Husmorlag og Nordre Ål Bondekvinnelag forsøkte å få til en egen bunad fra Fåberg. Det viste seg da at livet opprinnelig stammet fra Orkla-dalføret i Sør-Trøndelag, og bunadsarbeidet i Fåberg stoppet dermed opp.

Bunaden har utgangspunkt i en brodert silkestakk fra Aukrust i Lom, og broderiet er overført til en stakk i ull med broderi av ulike materialer. Bunaden har vært brukt av de som har hatt slektstilknytning til Aukrust og Hågå i Lom, og har ikke vært i produksjon utover det. Den første lagde Anna Haagaa Dalen til bryllupet sitt i 1937.

Broderiet har preg av rokokkomote, og viser likhetstrekk med andre broderte stakker fra Gudbrandsdalen. Bunaden fins som livkjole med samme materiale i stakk og liv, der begge draktdelene er brodert. Den første, fra 1937, var i svart klede med silkebroderi. Men bunaden fins også med brodert stakk i ullstoff, og et skjøteliv i damasklignende stoff. Bunaden er ikke i alminnelig produksjon.

En rød, vattert ullstakk med brodert bord utført i silke er utgangspunktet for denne familiebunaden. Den første ble lagd på 1920-tallet, i rødt klede med broderi i moulinégarn. Seinere bunader er utført i ulike farger. Den har aldri vært i alminnelig produksjon.

En periode produserte Heimen Husflid i Oslo flere Gudbrandsdal-bunader. Felles for alle er at de har livkjolefasong. Noen av dem har brodert stakk og liv i ulike materialer, mens andre har brodert ullstoff i både liv og stakk. Hos Heimen fikk de navn som B IV, B V og B VII. B IV hadde ei såkalt strimmellue, med tilnærmet firkantet pull som var sydd glatt til et pannestykke. Navnet fikk lua av blonden, strimmelen, som gikk langs framkanten og på sidene av lua. I tillegg til disse festbunadene ble det også utarbeidet noen hverdagsbunader i samme stil.

• Bunader og folkedrakter fra Oppland
• Bunad
• Folkedrakt