Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bjugn, kommune i Sør-Trøndelag fylke, utgjør sammen med Ørland den sørvestlige del av Fosenhalvøya. Gamle Bjugn herred ble opprettet 1853 ved atskillelse fra Ørlandet og 1899 delt i tre: Bjugn, Nes og Skjørn (Stjørna). Den nåværende kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Bjugn, Nes, Jøssund og den nordvestlige del av Stjørna.

I sørøst ligger Stjørnfjorden med den nordlige utløper Nordfjorden og i vest vender Bjugn ut mot Frohavet hvor øygruppen Tarva ligger ca. 10 km fra land. Bjugnfjorden og Valsfjorden skjærer seg inn i landet fra vest. Kysten er i nord (Jøssund) oppstykket av viker og sund, halvøyer og en mengde øyer, holmer og skjær. Nes i sørvest har en velutviklet strandflate. Fra den reiser gneisfjellene seg raskt opp i mer enn 300 m. I sørøst mot Stjørnfjorden er terrengformen mykere i en sone av fyllitt og kalkstein. Innlandet har jord og skog, myr og en mengde vann i senkningene, ellers mest nakne koller som når opp i 490 moh. (Nyvassdalsheian).

Folketallet gikk i årene etter 1950 en del ned, men var fra midten av 1970-årene økende. Fra første halvdel av 1990-årene har folketallet igjen vist nedgang. Det meste av bosetningen ligger spredt i et belte langs kysten, med et tyngdepunkt i tettstedet og administrasjonssenteret Botngård ved Bjugnfjorden. I nord ligger tettstedet Lysøysund.

Jordbruk er en viktig næring og drives på marine avsetninger under 50 moh., både med husdyrhold og korndyrking. Fisket er sterkt redusert, men oppdrett av fisk og skjell er blitt en betydelig næring. Ved Lysøysund og ved Bjugnfjorden er det fõrfabrikker. Ellers er det noe næringsmiddel- og trevareindustri, samt offshore-rettet industri, bl.a. to mekaniske verksteder i Lysøysundet. Kommunen har atskillig turisme. Noe over 1/3 av de yrkesaktive arbeider utenfor kommunen (2001), de fleste i Ørland.

Teksdalsvassdraget med Store Gjøljavatnet og Teksdalsvatnet er bygd ut av Fosen kraftlag i ett verk (2,5 MW). Ved Vallersund gård bygde man 1987 en vindkraftstasjon med ytelse 75 kW, en av de første i sitt slag her i landet. En ny vindkraftstasjon er under bygging 2003 på Valsneset med 5,5 MW i samlet effekt og 15 GWh i årsproduksjon.

Rv. 710 går fra Botngård sørvestover til Brekstad (med fergeforbindelse til sørvestsiden av Trondheimsfjorden og hurtigbåtforbindelse til Kristiansund og Trondheim) og østover til Rv. 715 med forbindelse videre til Trondheim. Fra Botngård går også Rv. 721 gjennom de ytre deler av kommunen. Fergerute fra Nes på fastlandet ut til Tarva.

Botngård har bl.a. videregående skole, idrettshall og andre idrettsanlegg.

Bjugn hører til Trøndelag politidistrikt, Fosentingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med LeksvikOsenRissaRoanØrland og Åfjord.

Bjugn kommune tilsvarer soknet Bjugn i Fosen prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bjugn til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Bjugn kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 26 grunnkretser:

  • Bjugn/Stjørna: Koteng/Brandvik, Lien/Ekset, Botn/Helland, Botngård vest, Botngård øst, Stuanes, Ervik, Seter/Skavdal, Eide, Gjølga, Ny Jord
  • Nes/Jøssund: Nes/Tøndel, Steinvik/Hellem, Tarva, Melum/Val, Aune/Oksvoll/Tørum, Vallersund, Jøssund, Asserøy, Teksdal/Olden, Rømmen, Lysøysund/Tiltrem, Lysøya, Adsen, Melstein, Tristein/Været

På nord- og vestsiden av Gjøljavatnet finnes dyremalerier fra steinalderen. Bjugn kirke er gjenreist i samme stil som korskirken fra 1637, som brant 1952. Ved Botngård ligger Mølnargården bygdetun med utstillinger og friluftsteater. Kystkulturdager årlig i Lysøysundet. På Valseidet Runeberget med runeinskripsjon. Handelsstedet Vallersund er en severdighet med sine gamle hus. I Høybakken ligger hyttegrenda Tussegrend.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har et gull ror mot en blå bakgrunn, og henspiller på betydningen av fiske og skipsfart for kommunen.

Navnet Bjugn hører sammen med norrønt bjugr, 'bøyd', men det er usikkert om opprinnelsen har vært fjordnavn, gårdsnavn eller elvenavn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.