Bjugn-saken

Fra behandlingen av Bjugn-saken i Frostating lagmannsrett i 1993, hvor en 44-åring stod tiltalt, men ble frikjent, for seksuelle overgrep mot flere små barn i en barnehage i Bjugn, rekonstruert som modell i rettssaken. Bak modellen står bistandsadvokat Øystein Skogrand, og de rettspsykiatriske sakkyndige Michael Setsaas og Karl-Ewerth Horneman.
Av /Aftenposten/NTB.

Artikkelstart

Bjugn-saken var en sak om seksuallovbrudd som vakte meget stor oppsikt i Norge på 1990-tallet. I 1992 ble en mannlig barnehageassistent anklaget, senere tiltalt og frifunnet, for seksuelle overgrep mot flere barn i en barnehage i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Flere andre ble mistenkt, men ikke tiltalt.

Saken førte til stor debatt blant annet om metoder for avhør av barn, sakkyndiges rolle og tolkning av underlivsundersøkelser. Den førte også til en dom mot staten Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som slo fast at prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist også gjelder i erstatningssaker.

Etterforskning og tiltale

Barneombudet høstet sterk kritikk for sin involvering i Bjugn-saken like etter at anklagene om overgrep ble fremført. Her er barneombud Trond-Viggo Torgersen og fagkonsulent Marit Egge på besøk i Bjugn i oktober 1992.
Av /Aftenposten/NTB.

På vei til jobb ble en ansatt i Botngård barnehage i Bjugn kommune stanset av politiet og tatt med til avhør på lensmannskontoret. Han ble raskt konfrontert med mistanke om blotting. Mistanken kom som følge av en bemerkning fra et barn i barnehagen, og ble etter avhør utvidet til å gjelde grove overgrep. Som følge av etterforskningen ble han suspendert fra jobben i barnehagen.

Etterforskningen førte til at han i 1993, sammen med seks andre menn og kvinner, ble siktet for seksuelle overgrep mot 21 barn under 14 år. Til sammen 29 påståtte overgripere ble etter hvert pekt ut av mer enn 40 barn. En av de mistenkte var lensmannen i Bjugn.

For de seks andre enn barnehageassistenten ble saken henlagt samme år.

Frostating lagmannsrett frifant i 1994 barnehageassistenten på alle punkter. Etterforskningen ble sterkt kritisert av riksadvokaten i en rapport samme år. De tidligere siktede ble senere tilkjent erstatning av staten. 33 av barna ble tilkjent voldsoffererstatning.

De sakkyndige i lagmannsretten hadde konkludert med at barna var utsatt for seksuelle overgrep, men forklaringene ble ikke trodd i retten. Det ble reist sterk kritikk mot etterforskningen, sakkyndige og dommeravhørene.

Anke og frifinnelse

Alle de mistenkte i saken ble tilkjent erstatning. For den tiltalte barnehageassistenten ble erstatningssummen satt lavere enn for de øvrige. Lagmannsrettens dom i erstatningssaken, som ble opprettholdt av Høyesteretts kjæremålsutvalg, inneholdt formuleringer som kunne så tvil om hans uskyld. Retten fremholdt at han var strafferettslig uskyldig, men krevde i erstatningssaken at han måtte sannsynliggjøre sin uskyld.

På tross av frifinnelse opplevde han med dette å ikke bli renvasket fra anklagene. Han anket derfor saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som i 2003 enstemmig avgjorde saken til fordel for barnehageassistenten. Prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode, ikke bare i straffesaker, men også i erstatningssaker, ble stadfestet.

Betydning for samfunnet

I 2002 ble Bjugn-saken gjenstand for en sak mot staten Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Her ble Norge dømt for å ikke ha tilkjent den frikjente i Bjugn-saken rett erstatning, og det ble slått fast at uskyldspresumsjonen, at man er uskyldig til det motsatt er bevist, skal være det grunnleggende prinsipp også i erstatningssaker.
Av /NTB.

At barnas forklaringer ikke var blitt trodd førte til splittelse i lokalsamfunnet i Bjugn. Også i landet ellers var befolkningen delt, blant annet i spørsmålet om det var rett av Barneombudet å reise til Bjugn og støtte barna. Det ble påstått at ombudets innblanding hadde bidratt til forhåndsdømming av den tiltalte barnehageassistenten. Fosen forhørsrett (dagens tingrett) omtalte barneombudets besøk som «svært ubetenksomt».

Saken førte til debatt om hvordan overgrepssaker mot barn skal behandles av politi, påtalemyndighet og rettsinstanser. Det ble rettet kritikk både mot sakkyndiges vurdering av underlivsundersøkelser og måten barnas forklaringer ble innhentet på. Rolleblanding mellom politi og medisinsk fagkyndige har også blitt debattert. Siden 2007 har det blitt opprettet tverrfaglige kompetansehus, kalt Statens Barnehus, elleve steder i landet. Her utføres tilrettelagte avhør og medisinske undersøkelser av barn.

Dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg førte til endringer i hvordan erstatningssaker skal behandles i Norge. Det er slått fast at uskyldspresumsjonen, at man er uskyldig til det motsatte er bevist, skal være det grunnleggende prinsipp også i erstatningssaker.

Andre forhold

I 2007 saksøkte barnehageassistenten sin egen advokat for ikke å ha søkt om erstatning, på tross av at det var mulighet for å gjøre det, da saken var til behandling i menneskerettighetsdomstolen. Gjennom søksmålet ble det også hevdet at advokaten ikke hadde overholdt fristen i det norske rettsvesen for å kreve gjenopptakelse og erstatning.

En uavhengig rapport fra 2006 slo fast at barna ikke var misbrukt. Enkelte av barna har i ettertid trukket sine forklaringer og flere foreldre har uttrykt seg tvilende til om barna deres ble misbrukt. En utviklingshemmet mann tilsto i 2007 overgrep mot to av jentene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg