Asmus Jacob Carstens, dansk-tysk tegner og maler, kjent for sine portretter samt tegninger og malerier med mytologiske og historiske motiv. Kunstnerisk var han preget av antikkens idealer, og han ble en av nyklassisismens forkjempere og et forbilde for mange tyske og danske kunstnere som oppholdt seg i Roma på slutten av 1700-tallet. 

Han studerte 1776–80 ved kunstakademiet i København, men fulgte bare undervisningen sporadisk, fulgte ikke regler og kom i konflikt med sin lærer. Ved akademiet ble det avholdt medaljekonkuranser, og da han "bare" vant liten sølvmedalje, nektet han å ta den imot fordi han hadde håpet på stor gullmedalje. Dermed ble han utvist. Det var allikevel på akademiet at han fikk sitt skjellsettende møte med den antikke kunst, i form av gipsavstøpninger. 

Etter utvisningen livnærte han seg som portrettmaler i Lübeck. Han bygget også opp sitt kunstneriske formspråk med inspirasjon fra antikken, preget av tunge former, og alvorlige temaer. Etter å ha gjort suksess på en utstilling i Berlin, fikk han i 1787 en stilling som professor for gipsklassen ved kunstakademiet i Berlin. Her arbeidet han fram til 1792 da han fikk permisjon og et studiestipend i Roma.

I Roma fikk Carstens raskt en stor omgangskrets av danske og tyske kunstnere. Da han i 1795 skulle tilbake til sin professorpost i Berlin, brøt han kontrakten med kunstakademiet i form av et brev. Dette brevet ble berømt blant kunstnervennene i Roma fordi det var formulert som en frihetserklæring. Carstens ville heretter være en fri, skapende kunstner, ikke bundet opp mot regler og akademia

Carstens ble etterhvert sett på som en slags kultfigur blant sine kolleger i Roma, på grunn av sine antiakademiske kunstteorier og som forkjemper for en ideologisk nyklassisisme, i reaksjon mot rokokko. Billedhuggeren Bertel Thorvaldsen var en av dem som lot seg inspirere og kopierte flere av Carstens tegninger. Asmus Carstens ble i Roma fram til sin død.

Oljemaleriet «Bacchus og Amor» av Asmus Jacob Carstens, 1796. Teknikk: Olje på lerret. Maleriet fins nå i Statens Museum for Kunst, København.

Maleriet Bacchus og Amor av Asmus Jacob Carstens, 1796 av Asmus Jacob Carstens/Statens Museum for Kunst. Falt i det fri (Public domain)

Asmus Carstens malte kun noen få oljemalerier, blant annet Bacchus med Amor (1796) og Fingal overvinder Soras gud Loda (1797), disse fins nå på Statens Museum for Kunst. Videre utførte han loftsmalerier i Berlins byslott, men disse er gått tapt. 

Han har derimot etterlatt seg et stort antall tegninger og utkast til større arbeider, ofte med innhold fra den greske mytologien. Hans store forbilder var renessansemalere som Michelangelo og Rafael. Videre lot han seg insprere av antikkens forfattere, som Homer og Platon samt senere forfattere som Shakespeare, Dante og Ossian. For Carstens var alltid ideen det viktigste, selve utførelsen av et kunstverk betydde mindre. Derfor er også mange av hans arbeider utført som skisser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.