Barentsburg

Barentsburg
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Helikopterbasen Kapp Heer til venstre og den russiske kullbyen Barentsburg til høyre ved Grønfjorden.

Kapp Heer sett fra fly
Etter Svalbardtraktaten har alle borgere og selskaper tilhørende stater som har signert traktaten rett til å oppholde seg, drive jakt og næringsvirksomhet på Svalbard. Barentsburg er den store russiske bosettingen på Svalbard. Her er boligblokker i Barentsburg, med en byste av Lenin i forgrunnen.

Barentsburg er en russisk gruveby på Spitsbergen, Svalbard. Barentsburg ligger ved Grønfjorden, en sørlig gren av Isfjorden rundt 10 km innenfor munningen og 60 km vest for Longyearbyen.

Faktaboks

uttale:
bˈarentsburg

I de sovjetiske gruvebyene Barentsburg og Pyramiden før 1990 lå innbyggertallet på omkring 2500 menn, kvinner og barn. I 1990-årene ble folketallet sterkt redusert, vesentlig som følge av dårligere økonomi i Russland.

29. august 1996 skjedde den største flyulykken på norsk jord da et russisk fly styrtet i Operafjellet under innflyving til Svalbard lufthavn, Longyear, og 141 russiske og ukrainske gruvearbeidere og familiemedlemmer omkom. Dette bidro også i en periode til en viss nedbygging av familiesamfunnet i Barentsburg. Pyramiden ble nedlagt i 1998, og høsten 2019 bodde det 537 mennesker i Barentsburg og Pyramiden tilsammen, de aller fleste i Barentsburg.

Barentsburg har fremdeles en aktiv kullgruve som drives av selskapet Trust Arktikugol (Arctic kull) og som blant annet forsyner byens kraftstasjon. Imidlertid blir gruvedriften stadig mindre lønnsom, og i likhet med i Longyearbyen satses det mer på turisme og forskning.

En storstilt renovering og opprustning av hele byen startet i 2012. Kapp Heer utenfor Barentsburg har en ikke-kommersiell helikopterlandingsplass, og havnen i byen er rustet opp for å ta i mot turistskip. Om vinteren drar mange fra Longyearbyen til Barentsburg på snøscooter. Barentsburg Hotell med restaurant ble renovert og modernisert i 2013, og det er nå mulig å betale med bankkort. Selskapet Arctic Travel Company er blitt opprettet for å utvikle turismen i Barentsburg.

Barentsburg er fremdeles en «company town», slik Longyearbyen var, med gruveselskapet som eier av nesten alle bygninger og all infrastruktur. En russisk generalkonsul er lokal myndighet, og han har jevnlig kontakt med Sysselmannen. Det finnes sykehus, barnehage, skole, kultur- og idrettsbygg, hotell og museum i byen. I 2016 åpnet forskningssenteret Kola Research Center «Barentsburg». Det besøkes om sommeren av 80-100 russiske forskere som er på Svalbard for å drive feltarbeid, mens 8–14 personer arbeider der om vinteren. Forskningssenteret er underlagt det russiske vitenskapsakademiet, som flere russiske forskningsinstitusjoner er tilknyttet.

Historie

Grønfjorden, nær Isfjordmunningen, er blitt brukt siden 1600-tallet av hvalfangere, fangstfolk og mineralprospekteringsselskap. Det finnes fredede kulturminner etter alle disse aktivitetene i området. De tidligste selskapene som etablerte kravområder her fra 1900, var norske, men også amerikanske og noen private foretak viste interesse. Et Stavanger-selskap bygde i 1912 det første huset i det som i dag er Barentsburg.

I 1914–1915 ble kravet solgt til et russisk selskap, mens det nederlandske selskapet N. V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie kjøpte anlegget i 1920. Anlegget fikk da navnet etter den nederlandske sjøfareren Willem Barentsz, som oppdaget Bjørnøya og nordvest-Spitsbergen i 1596. Til tross for store investeringer i driften ga nederlenderne opp og solgte Barentsburg videre til det sovjetiske statsselskapet Arktikugol i 1932.

I 1941, i forbindelse med andre verdenskrig, ble befolkningen evakuert til Arkhangelsk av de allierte, og i 1943 ble anlegget skutt i brann av en tysk eskadre. Etter krigen ble byen gjenreist og kulldriften gjenopptatt.

Russisk by i Norge

Barentsburgs utseende er svært annerledes enn de norske bosettingene på Svalbard med sin blanding av tradisjonelle trehus og typiske sovjetiske boligblokker. Selv om det i alle år har vært kultur- og idrettsutvekslinger mellom Barentsburg og Longyearbyen, var det tidligere få personer som dro på egen hånd til den andre bosettingen. Ettersom den kalde krigen avtok, ble Barentsburg gradvis knyttet tettere til den norske administrasjonen av Svalbard gjennom blant annet post- og teletjenester og kontrollorganer som Arbeidstilsynet, og byen har nå 4G-dekning fra både Telenor og russiske operatører. Bygningsmassen har de senere årene blitt kraftig rustet opp, blant annet for å tiltrekke mer turisme.

I slutten av 2017 ble byen svært preget etter at et russisk helikopter styrtet i Isfjorden 26. oktober på vei inn til Kapp Heer, og de åtte om bord omkom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg