Svalbard, den vestligste fjordarm på sørsiden av Isfjorden på Spitsbergen, tidligere kalt Green Harbour. På østsiden av Grønfjorden er det platåfjell med sedimenter fra krittiden og kullførende tertiær sandstein, på vestsiden også sterkt foldede eldre sedimenter. Grønfjorden har vært benyttet som havn helt fra den tidligste hvalfangstperiode. Det eldste navn, Greenhaven, ble gitt av den engelske hvalfangstskipperen Jonas Poole 1610. Innenfor en odde, Finneset, på østsiden av fjorden, er gode havneforhold. Her anla Norge i 1911 den første faste telegrafstasjon og meteorologiske stasjon på Svalbard. Den var i drift til 1930, da den ble flyttet til Longyearbyen. I 1941 ble de høye jernmastene sprengt av de allierte. Fra 1900 annekterte nordmenn og amerikanere kullførende områder på østsiden av fjorden. En del av disse områder ble overtatt av nederlenderne, som 1920–26 bygde gruvebyen Barentsburg. I 1932 ble foretagendet solgt til det sovjetiske statsselskapet Arktikugol, og Barentsburg har siden vært hovedsetet for sovjetisk og senere russisk virksomhet på Svalbard.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.