Bamble kirke

Bamble kirke er oppført i laftet tømmer med utvendig kledning og var Norges første nygotiske kirke, om man ser bort fra Linstows nølende forsøk i mønstertegningsutkastet fra 1822 som resulterte i Grue kirke.

Arkitekten var stedets kunstnerisk begavete sogneprest Gustav Adolph Lammers, som senere i sin kompromissløse kamp mot vanekristendom skulle starte landets første indremisjonsforening og deretter bryte med statskirken og danne en frimenighet. Han hadde i studietiden rundt 1820 fulgt undervisning hos Linstow på Den kongelige Tegneskole i Christiania samtidig med Christian H. Grosch, men det var langt nyere takter i arkitekturen enn han lærte der, som han skulle vise i Bamble kirke.

Det er en overbevisende likhet mellom både hovedformer og detaljering i Bamble kirke og to 20–30 år eldre nygotiske småbykirker like syd for Berlin, tegnet av Karl Friedrich Schinkel. Lammers må ha kjent til disse eller lignende tyske kirker, enten gjennom illustrasjoner eller ved selvsyn på sine reiser. Den ene er St. Andreas kirke i Teltow fra 1810–1812. Denne hadde opprinnelig gallerifront med arkade på høye, slanke søyler lignende gallerifrontene og korskillet i Bamble. I nabolandsbyen Grossbeeren har kirken fra 1819–1820 nygotisk dekor som er identisk med former innvendig i Bamble. Grunnplanen er dessuten korsformet og tårnet er plassert på siden foran det ene tverrskipet. Murte fialer markerer hjørner og gavlspisser. De to kirkene er begge oppført i mur. Omsatt i tre i Bamble ble formene naturlig nok mye spinklere.

Kirken er en korskirke, men med forholdsvis smale korsarmer som er oppfylt av trapperom og grunne gallerier som flukter med hovedskipets langvegger. Kirkerommet arter seg i stor grad som en langkirke. Kor og skip er i samme bredde, atskilt av en skranke og en rekke høye søyler med spissbuer over. Galleriene både på siden og over hovedinngangen har brystninger i to etasjehøyder som lukker rommet samtidig som det gir liv og variasjon. De horisontale himlingene har synlige bjelker og ligger i tilnærmet samme nivå over kor og skip.

Bygningskroppen har en volumbehandling som med svai i taket og knappe takutstikk tydelig er preget av den lokale, eldre bygningstradisjon. Både utvendig og innvendig er det en utstrakt bruk av rikt utformete nygotiske detaljer. Det gjaldt også det opprinnelige tårnet som har en takrytter med gavler i alle fire retninger og slank tårnhette. Det satt over det nordvestre sideskipet. Det nåværende tårnet er en tilføyelse fra 1902. Det har kraftigere og mer voluminøse nygotiske former, i motsetning til den tidlige og sirlige nygotikken som heller ligger som et tynt skikt i overflaten på den blokkaktige bygningskroppen. De slanke fialene ved gavlene som er opprinnelige, bærer preg av å være stenarkitekturformer fortolket med smekre trestolper.

Lammers planla opprinnelig Bamble kirke med ett eneste vindu, der lyset skulle flomme dramatisk inn fra korveggen over et stort kors på alteret. Chr. H. Grosch vurderte planene for Kirkedepartementet og roste den store symbolverdien i en slik løsning, men kirken ville bli altfor mørk, ikke minst med mye motlys for menigheten. Det ble derfor flere vinduer. Et annet særtrekk var at den kanskje fikk to prekestoler, den ene trolig for tekstlesning, den andre for preken, sannsynligvis inspirert fra tyske kirker. De kjennes fra en gammel tegning, og den ene har også vært tolket som en lukket kirkestol.

Korveggen fikk en unik utforming i norsk sammenheng, utstyrt med målerier utført av Lammers. På veggen ble det satt opp listverk i rike, nygotisk former som illusjon av trefløyete middelalderske alterskap på hver side av altertavlen. Hvert av disse fikk et stort oljemaleri i sentrum, mens sidefløyenes billedfelter ble malt i grisaille, som om figurene skulle være gotiske katedralskulpturer plassert i nisjer. Til venstre fremstilles «Loven» der Moses mottar lovens tavler på berget i Sinai, flankert av Moses med stav og David med harpe. Til høyre fremstilles «Evangeliet» med Jesus i Getsemane, flankert av Maria og Johannes. Alterkorset er senere skiftet ut med et annet, og vinduet over fikk glassmaleri av Per Vigeland i 1951.

I 1895 fikk de innvendige veggene brystpanel. Det ble satt inn nye benker, og hele interøret ble malt. Utvendig hadde kirken lenge vært helt hvitmalt, da man i 1985 tok opp igjen nygotikkens markering av de konstruktive elementene. Det skjedde med gjenskaping av fargene fra da det nye tårnet ble oppført i 1902.

Etter omfattende fargeundersøkelser av interiørfargene i 1998 viste det seg at kirken opprinnelig hadde hatt en meget enkel fargesetting, sannsynligvis som resultat av dårlig økonomi etter byggearbeidene. Man valgte derfor å ta opp igjen fargene interiøret hadde fått i 1895 da også de nye benkene og brystpanelet ble satt inn.

• kirke