Hellekister er en gravform som var utbredt først og fremst på Vestlandet i eldre jernalder. Det dreier seg om forseggjorte gravrom, vanligvis lengre enn et voksent menneske, men oftest relativt smale og lave. Byggematerialet er stein, og sidene er enten bygd av av kantstilte heller eller mindre rullesteiner. Taket utgjøres av én eller flere store heller. Hellekistene er oftest dekket av gravhauger eller –røyser.

Hellekistene rommer ubrente begravelser, og den døde er i mange tilfeller lagt på ryggen på et leie av tekstiler og skinn. Den døde er gravlagt fullt påkledd og utstyrt med personlig utstyr, smykker osv. Kar, enten hjemlig fremstilte av leire eller importerte av kobberlegering eller glass, finnes alltid i en av gavlendene, vanligvis i fotenden. Denne delen av kisten er av og til organisert som et eget rom.

Graver av denne typen kan vært svært store. En hellekiste fra Eikeland i Time, Rogaland, var hele 7 m lang, men bare 1 m bred og 80 cm høy. Eikelandsgraven rommet to gravlagte individer.

Denne gravskikken opptrer for første gang i yngre romertid og når sin største utbredelse i folkevandringstid. Selv om hellekistene forekommer ved Oslofjorden og i Trøndelag er de i stor grad en regionalt fenomen i Vest-Norge. Hovedmengden av funn er fra Vest-Agder i sør til Sogn og Fjordane i nord. I disse fylkene utgjør hellekistene den typiske gravskikken i folkevandringstid, hva jordfestegravene angår.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.