Avishode til Akershus
Avishode til Akershus
Akershus.
Akershus
Nordlendingen Svenn Roald Helskog gjorde en helhjertet innsats for å holde avisen i gang. Lille julaften 1966 måtte imidlertid Helskog meddele sine lesere at de satt med siste nummer av avisen Akershus i sine hender. Med svart sørgerand på første side skrev han at forsøkene på å redde avisen på Lillestrøm ikke hadde lyktes. Selv et forsøk på å danne et fellesborgerlig eierselskap falt i fisk.
Akershus
Nasjonalbiblioteket.

Akershus var en avisLillestrøm som ble utgitt fra 1886 til 1966.

Tre aviser konkurrerte om leserne på Lillestrøm, og til slutt måtte både Venstre-avisen Akershus Folkeblad og Høyre-avisen Akershus legge inn årene, mens Akershus Arbeiderblad tok alt. Dette gjenspeilte lesermarkedets sosiale profil. Arbeiderpartiet sto sterkt, med basis i den gamle arbeiderkulturen rundt sagbrukene.

I utgangspunktet var nok Lillestrøm Arbeidersamfunn en kamparena for Venstre og Høyre. Men i mellomkrigstiden ble foreningen og de politiske institusjonene erobret av Arbeiderpartiet. Det gjaldt også pressen.

Historie

Akershus kom med sitt første nummer 10. april 1886 med undertittelen «Liberalt blad for Amtet». Første redaktør var stortingsrepresentant for Venstre, Karender Dieseth, eier var boktrykker Jens Saugstad. Avisen kom ut to ganger i uken. Selv om den ble skapt i de turbulente årene med kamp om parlamentarismen, var Akershus først og fremst lokalavis.

Allerede i første nummer erklærte utgiveren at bladet ville komme ut tre ganger i uken så snart abonnenttallet nådde 500. Det skjedde høsten 1886, og fra nyttår 1887 begynte Akershus å komme ut søndag, onsdag og fredag. En kort tid kom bladet ut daglig, men i 1889 gikk det tilbake til tredagers frekvens. Den holdt fast på denne frekvensen til siste slutt, bortsett fra en kort periode i begynnelsen av 1960-tallet da den kom ut to dager i uken. Avissidene hadde seks spalter.

I 1901 ble avisen overtatt av boktrykker Magnus Arnesen, som ville gi avisen en enda tydeligere distriktsprofil. Profilen ble styrket da det i 1905 ble innført valg i enmannskretser. Avisen ble da eksplisitt avis for Romerike. Dette var en god tid for avisen Akershus. Fra 1915 ble den overtatt av et aksjeselskap med utspring i Høyre og Frisinnede Venstre, men engasjerte seg fortsatt lite i rikspolitiske saker.

Nedgang etter krigen

Akershus sto sterkt i mellomkrigstiden, men begynte å skrante for alvor etter krigen. Rundt 1960 var avisen redusert til fire sider, og den var preget av liten redaksjonell kreativitet og dårlig økonomi. 30. desember 1964 meddelte avisen at det ikke var mulig å drive lenger da redaktør Finn Syversen gikk av. Den kom imidlertid i gang igjen under Svenn Roald Helskog, men folkekravet om at avisen skulle fortsette, slik han ba om i sin avskjedsleder, uteble. Dermed ble det slutt etter 80 år.

Opplag

År Opplag
1920 3000
1932 2500
1959 1467

Fakta

  • Første nr. 10.04.1886.
  • Foreløpig siste nr. 29.6.1943.
  • Første nr. etter krigen 1.7.1945. Siste nr. 23.12.1966.
  • Sammenslått med Akershus Arbeiderblad 1.7.1943– 29.5.1945 under tittelen Nedre Romerike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg