2. Vatikankonsil, 2. Vatikankonsil er det 21. økumeniske kirkemøte og ble holdt i fire sesjoner 1962–65. Beslutningen om å innkalle til et konsil ble tatt av Johannes 23 og kunngjort januar 1959. Vedtaket hadde ikke bare som sin negative forutsetning at kirken trengte fornyelse. Det var positivt forberedt av en katolsk bibelbevegelse som ville befri liturgien fra folkereligiøsitetens utvekster og fremme legfolkets aktive deltagelse i messen, av den såkalte nye teologi som søker tilbake til kildene, dvs. Bibelen og kirkefedrene, og av en økumenisk strømning i moderne katolisisme.

Følgende dokumenter ble vedtatt av konsilet og stadfestet (promulgert) av paven:

Konsilet forkastet ingen gamle dogmer og vedtok ingen nye læresetninger, men det godkjente og førte videre en sterk fornyelse i den katolske kirke. Katolsk kristendomsforståelse er etter konsilet mindre preget av middelalderskolastikk enn før og har nærmet seg evangelisk syn og praksis på atskillige punkter. Den viktigste endring har funnet sted i kirkebegrepet. Kirken oppfattes ikke nå først og fremst som en hierarkisk-juridisk institusjon, men som Kristi legeme og som Guds folk. Legfolkets oppgave understrekes, og Jesu Kristi kirke fremstilles ikke som identisk med den katolske kirke. Av den nye kirkeforståelse følger økumenisk åpenhet. Forholdet til den ortodokse kirke ble bedret bl.a. ved Paul 6s møte med patriark Athenagoras i 1964 og ved den gjensidige tilbakekalling av bannbullene av 1054 i 1965. Forholdet til de evangeliske kirker er bedret bl.a. ved at katolske observatører har deltatt i Kirkenes Verdensråds generalforsamlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.