andre Vatikankonsil, det 21. økumeniske kirkemøtet som ble holdt i fire sesjoner fra 1962 til 1965.
21. kirkemøte
Konsilet forkastet ingen gamle dogmer og vedtok ingen nye læresetninger, men det godkjente og førte videre en sterk fornyelse i den katolske kirke. Katolsk kristendomsforståelse ble etter konsilet mindre preget av middelalder-skolastikk enn før og har nærmet seg evangelisk syn og praksis på mange punkter.
Beslutningen om å innkalle til et konsil ble tatt av pave Johannes 23 og kunngjort i januar 1959. Vedtaket hadde ikke bare som sin negative forutsetning at kirken trengte fornyelse. Det var positivt forberedt av en katolsk bibelbevegelse som ville befri liturgien fra folkereligiøsitetens utvekster og fremme legfolkets aktive deltagelse i messen, av den såkalte nye teologi som søker tilbake til kildene, det vil si Bibelen og kirkefedrene, og av en økumenisk strømning i moderne katolisisme.
Følgende dokumenter ble vedtatt av konsilet og stadfestet (promulgert) av paven:
Den viktigste endringen fant sted i kirkebegrepet. Kirken oppfattes ikke nå først og fremst som en hierarkisk-juridisk institusjon, men som Kristi legeme og som Guds folk. Legfolkets oppgave understrekes, og Jesu Kristi kirke fremstilles ikke som identisk med den katolske kirke. Av den nye kirkeforståelsen fulgte økumenisk åpenhet. Forholdet til den ortodokse kirke ble bedret blant annet ved pave Paul 6s møte med patriark Athenagoras i 1964 og ved den gjensidige tilbakekallingen av bannbullene av 1054 i 1965. Forholdet til de evangeliske kirker er bedret blant annet ved at katolske observatører har deltatt i Kirkenes Verdensråds generalforsamlinger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.