Mannsbunad fra Østerdalen

Mannsbunad fra Østerdalen etter at den ble revidert.

Mannsbunad fra Østerdalen
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad fra Østerdalen

Mannsbunad fra Østerdalen, slik den kunne se ut i den første tida den ble tatt i bruk.

Mannsbunad fra Østerdalen
Av /Musea i Nord-Østerdal.
Mannsbunad fra Østerdalen

Skjoldlua har alltid vært et viktig hodeplagg i Østerdalen. Her er Niels Halvorsen Atnaosen tegnet av Adolph Tidemand i 1863.

Mannsbunad fra Østerdalen
Av /Nasjonalmuseet.
Mannsbunad fra Østerdalen

Mannsbunad fra Trysil.

Mannsbunad fra Østerdalen
Av /Norsk bunadleksikon.

Mannsbunaden fra Østerdalen ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet, og på den tida var det fortsatt noen som husket at gamle menn hadde gått tradisjonelt kledd. Bunaden ble utformet etter hovedtrekkene i den tradisjonelle klesskikken, med knebukse, kort trøye og vest. Men de enkelte bunadplaggene ble tilpasset en mer moderne oppfatning av bunader, slik at de kom til å avvike fra det gamle materialet. Eksempler på dette er at buksa fikk gylf i stedet for klaff, materialet var nå ofte klede i stedet for vadmel, og detaljer i søm og snitt ble endret.

Faktaboks

Ettersom det har vært mange ulike skreddere som har produsert bunaden, har disse også satt sitt særpreg på den, og utseendet har variert noe etter hvem som har sydd den. Bunaden har i nyere tid blitt produsert både ved Husfliden på Elverum og Husfliden på Tynset, og hos Heimen Husflid i Oslo. I dag er det bare Heimen som fører denne bunaden, og deres variant ble gått igjennom i samarbeid med Klara Semb på 1960-tallet, for å få den mer i tråd med det gamle draktmaterialet.

De eldste bunadene kunne ha svarte vester, mens de i dag produseres i rød- og svartrutete mønster. En variant av bunaden som i dag brukes særlig i Trysil, har svart vest, og kontstrikkede strømper. Denne leveres fra Trysil Husflid. En annen variant har et rutet vestestoff fra Dalåsen i Folldal, og produseres av «Huset med det rare i» i Folldal. Skjoldlua har aldri vært helt ute av bruk, og her kan vi snakke om at det var en direkte overgang fra tradisjonell bruk til bunadbruk. En del bruker fortsatt denne luetypen til vanlige klær.

Ettersom bunaden har vært i bruk så lenge, fins det i dag mange ulike varianter i bruk, og det er også litt ulik praksis hos de ulike produsentene. Rundt 1920 ble det produsert svarte bunader til et helt musikkorps på Kvikne, og produksjonen av disse er tatt opp igjen i nyere tid. For å skille bygdelaga fra hverandre, tok en del i Trysil i bruk varianten med kontstrikkede strømper. En periode ble det brukt vanlige, hvite skjorter til bunaden, og en brukte ei sløyfe eller knyttet et band rundt halsen. I nyere tid har en del tatt opp igjen bruken av silketørkle til bunaden. Det fins også en annen mannsbunad fra Østerdalen som ble lansert i 1986. Dette er en nøyaktig rekonstruksjon av den tradisjonelle draktskikken i området.

Draktdeler

Trøye

Trøya lages i svart vadmel. Den har oppstående krage og nedbrettede slag, med en knapp på hvert av slagene. Trøya er dobbeltspent, men kan ikke lukkes. Det er også knapper ved nederkanten på ermene. Knappene er i sølv eller tinn.

Bukse

Buksa er ei klaffebukse i svart vadmel. Den har samme type knapper som på trøya samt tinnspenner. Knappene er festet i livet og ved linninga under kneet. Buksa, som leveres fra Heimen Husflid og Trysil Husflid, har brei klaff foran.

Vest

Vesten lages i svart- og rødrutet ullstoff, med lerretsrygg i ubleiket bomullsstoff. Den har oppstående krage og nedbrettede slag, og lukkes med to rader sølv- eller tinnknapper foran. De fleste vestene er rett avskårne foran, men noen har et mer moderne snitt, med to spisser ned. I Trysil brukes det også svart vest.

Vesten som produseres i Folldal, lages i et rutet verkensstoff i ull, med nyanser av rødt i rutemønster på mørkere bunn.

Skjorte

Det brukes ei enkel bomullsskjorte eller linskjorte. Den har ståkrage og lukkes med ei sølvnål i halsen. Trysil Husflid fører ei egen skjorte med utgangspunkt i ei gammel skjorte fra Trysil. Den har broderi på håndlinningene. Heimen har også brodert linskjorte med broderi i tellesøm på hals, ermelinninger og skulderstykket.

Hodeplagg

Til bunaden brukes den tradisjonelle skjoldlua. Denne har vært i fabrikkproduksjon siden 1917, og kjøpes i dag ferdig fra fabrikken. Den er i svart klede, satt sammen av seks kileformede deler som møtes i en «kam» på toppen av hodet. Foran har lua en brem som er sydd med stikninger slik at den vipper opp. Bremmen har tre spisser i framkant. Lua er fôret med et rutet bomullstoff og har øreklaffer som kan brettes ned. Lua skiller seg noe fra de tradisjonelle luene, både i sømteknikk, materialbruk og snitt. Luetypen går også under navn som østerdalslue, «sniphuve» og O. Pedersen-lue.

Strømper og strømpeband

Det brukes oftest hvite ullstrømper. Noen har mønster, og andre er i rett- og vrangstrikk. Noen velger å bruke tofargede strømper med åttebladsroser. I Trysil brukes gjerne strømper i kontstrikking, i svart og hvitt, eller naturhvite strømper med mønster. Flettede strømpeband i mange farger holder strømpene oppe.

Metall

Det er ikke utformet eget sølv til bunaden. Foruten sølv- eller tinnknapper på trøye, vest og bukse, brukes mansjettknapper og halsnål i sølv. De fleste bruker ei nål som er utformet som en dobbelt halsknapp med heng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg