Østerdalsbunad, rekonstruert (mann)

Trøya er kopi av ei trøye fra Tynset Bygdemuseum. Opprinnelsen er i Nord-Østerdal, men en vet ikke nøyaktig hvor den kommer fra. Den gamle trøya er i svart vadmel, har oppstående krage og er dobbeltspent med messingknapper. Den kopierte trøya er lik originalen, men knappene er i bronse.

Originalen er ei mørk blå vadmelsbukse fra Fåset i Tynset som nå er på Norsk Folkemuseum. Den var opprinnelig del av et helt brudgomsantrekk i samme materiale, brukt i 1842. Buksa har knapper i bronse. Bunadbuksa er nøyaktig kopi av den gamle buksa, og lages i svart vadmel eller lyst elgskinn. Spennene ved kneet er i bronse, akkurat som knappene.

Originalen er fra Os i Østerdalen, og er nå på Norsk Folkemuseum. Den er i brunrødt toskafts ulltøy, dekorert med svart blokktrykk. Forstykket er fôret med linlerret, og ryggen er i gråsvart toskafts ulltøy. Vesten har gjennomgått noen endringer med tida, da den er skjøtt på i nederkant og har fått ny krage uten trykt mønster. Den er dobbeltspent med to parallelle knapperader. Bunadvesten er kopi av den gamle, men endringene og reparasjonene er utelatt. Vesten lages i dag i to fargevarianter: en rød og en grønn.

Det brukes to ulike skjorter til bunaden. Den ene er kopi av ei brudgomsskjorte i lin, fra Åmot i Østerdalen. Den blir gjerne kalt Meldiset-skjorta. Den har broderi på bærestykke, håndlinninger og krage. Den har ståkrage. Den andre skjorta har samme snitt, men er uten broderi, og lages i linlerret. Denne omtales ofte som Grindflek-skjorta. Den er etter modell av en skjorte som har tilhørt Peder Gjermundsen Grindflek (1714–1795). Skjorta er fra Unset og markert med årstallet 1780.

Til bunaden brukes skjoldlue eller strikket topplue. Skjoldlua har vært i fabrikkproduksjon siden 1917, og kjøpes i dag ferdig fra fabrikken. Den er i svart klede, satt sammen av seks kileformede deler som møtes i en «kam» på toppen av hodet. Foran har lua brem som er sydd med stikninger slik at den vipper opp. Bremmen har tre spisser i framkant. Lua er fôret med et rutet bomullsstoff og har øreklaffer som kan brettes ned. Lua skiller seg noe fra de tradisjonelle luene, både i sømteknikk, materialbruk og snitt. Luetypen har også gått under navn som østerdalslue, «sniphuve» og O. Pedersen-lue.

Topplua er strikket i sauesvart ullgarn med rød flossekant nederst.

Strømpene er kopi av et par gamle strømper i Glomdalsmuseets samlinger. De strikkes i hvitt, tynt ullgarn, og er rettstrikket med et mønsterfelt nederst på leggen. Det blir også brukt noen varianter av strømper, for eksempel tofargede i kontstrikking. Strømpebanda er flettet i forskjellige farger.

Det har vært brukt silketørklær i mange ulike farger og utforminger, og i dag fins det gode kopier i handelen. Tørklærne som brukes til bunaden, er forholdsvis små, og kan være faldet eller ha korte frynser av stoffet.

Det er kopiert en halsknapp i sølv. Den har heng formet som hjul og byggkorn. Originalen er i Glomdalsmuseets eie. Mansjettknappene er også i sølv, med stilisert blomsterdekor. Knapper og spenner på bunaden ellers er i messing.