Et rikssegl er et segl brukt av statens overhode på statens vegne til å bekrefte dokumenter av forskjellig art. Dette kan være for eksempel lover og anordninger, embetsbestallinger og traktater. Begrepet rikssegl brukes om seglet til monarkier, mens for republikker kalles seglet statssegl eller forbundssegl.
rikssegl
Rikssegl. 1–2) Kong Håkon den unges storsegl, 1250, forside og bakside. I likhet med samtidige engelske rikssegl viser forsiden kongen på tronen, og baksiden kongen til hest. 3) Kong Håkon 6s mellomstore segl, sekretet, 1358. 4) Kong Haakon 7s rikssegl. Gipsmodell 1938 av H. Trætteberg. Seglene er gjengitt i ca. 2/3 størrelse.
KF/Store norske leksikon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Rikssegl i middelalderen
I eldre tid ble også rikssegl brukt på sendebrev og domsbrev. Riksseglet var herskerens segl og inneholdt hans navn, og gjennom hele middelalderen som regel også hans bilde eller våpen. Upersonlige rikssegl kunne forekomme ved interregnum og til dels som domssegl.
De eldste kjente rikssegl er de frankiske konge- og (senere) keisersegl, og de engelske kongesegl, alle fra 700-tallet. De var som regel dobbelte, med stempel på begge sider som en mynt. Danske kongesegl er kjent fra 1085 og svenske fra 1164/1167. I nyere tid har de fleste lands riks- eller statssegl riksvåpenet eller statsvåpenet som bilde.
Rikssegl spilte i middelalderen en større rolle enn nå i administrasjon og politikk. Kongen hadde også et personlig segl (sekret). Bestemte embeter og former ble utviklet i tilknytning til seglene og bruken av dem. Embetet som kansler var oftest forbundet med seglbevarerembetet. I Storbritannia er seglbevarertitlene fremdeles i bruk (Lord (High) Chancellor, Lord Privy Seal), men funksjonene er endret.
Norge
De to eldste kjente norske kongesegl er Inge Krokryggs og Sverres, begge fra annen halvdel av 1100-tallet. Liksom i andre land ble riksseglet i Norge oppbevart ved og forvaltet av kansleren. Dette embetet bestod i Norge fra 1200-tallet og til den siste kansleren, Johan Frederik von Marschalck, døde i 1679. Etter 1814 var Norges rikssegl oppbevart av statsrådssekretæren.
Fra 1970 blir riksseglet oppbevart ved Statsministerens kontor; det settes på de dokumentene som blir behandlet i statsråd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.