Rederijker er en betegnelse på et medlem av de såkalte «rederijkerskamers» eller «Kamers van Rhetorike», offisielt godkjente dikter- og teatergilder som oppstod blant borgerne i de flamske (nå belgiske) byene på 1400-tallet. Senere bredte de seg til de nordnederlandske provinsene.
Kamrene var midtpunktet for den nederlandske litteraturen på 1400- og 1500-tallet i Sør-Nederlandene (Flandern) til inn på 1800-tallet.
Rederijkerne skapte et teater og en dramatikk som er enestående i Europa. De betraktet seg som formidlere mellom åndslivets elite og det enkle borgerskap og skrev for dette formålet allegoriske dramaer som anskueliggjorde ideer og læresetninger.
På 1400-tallet dominerte det rene allegoriske dramaet, for eksempel Marias første glede, en dramatisering av den kristne frelsesteologi. For de årlige fremførelser i Brussel ble brukt en scene i to etasjer som forestilte jord og himmel. Rederijkerdramatikkens høydepunkt er Elckerlijc. Et tidlig eksempel fra 1500-tallet på et sosialt drama er Colijn van Rijsseles Spiegel der minnen (Kjærlighetsspeilet).
Kamrene i de forskjellige byer arrangerte av og til konkurranser om beste fremføring over oppgitt emne. De mest kjente er festspillene i Gent (1539) og i Antwerpen (1561); alle dramaene fra disse er bevart. For øvrig er mesteparten av rederijkerdramatikken gått tapt. Rederijkeren Mathijs de Castelijn skrev i alt 116 dramaer, hvorav bare ett er bevart.
Ellers dyrket rederijkerne også lyrikken.
Mange av rederijkerkamrene består fremdeles, for eksempel De Fonteyne i Gent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.