primære karbonater, tidligere også kalt bikarbonater og sure karbonater. Hydrogenkarbonater er avledet av karbonsyre, H2CO3, ved at bare ett av de to hydrogenatomene er blitt erstattet med et kation.
Faste hydrogenkarbonater er kjent for alkalimetallene (med unntak av litium) og ammonium. Natriumhydrogenkarbonat, NaHCO3, er relativt tungt løselig i vann og faller ut som bunnfall når karbondioksid ledes inn i en kald, mettet løsning av natriumhydroksid eller soda; 2Na+ + OH– + CO2 → NaHCO3. Natriumhydrogenkarbonat gir svakt basisk reaksjon i vann, pH ≈ 8. Det har vært brukt som middel mot syreoverskudd i magesekken og blir brukt i bake- og bruspulver, brannslokningsapparater m.m. Ved oppvarming omdannes NaHCO3 til natriumkarbonat Na2CO3.
Ved innvirkning av sterk syre avgir hydrogenkarbonatene CO2. Tungt løselige karbonater som CaCO3 kan bringes i løsning som hydrogenkarbonat ved påvirkning av karbondioksid. CaCO3 + H2O + CO2 → Ca2+ + 2HCO3–. Denne prosessen foregår også i naturen og er den viktigste årsak til at det dannes hardt vann. Ved koking av slikt vann går reaksjonen i motsatt retning. Karbondioksid avgis og karbonat faller ut. Den hardhet (temporær hardhet) som skyldes hydrogenkarbonater, kan derfor fjernes ved koking.