cista

Cistaen har sin opprinnelse i den egyptiske religionen, der den var en kurv, som ifølge tradisjonen inneholdt innvollene til den døde guden Osiris.

I de greske mysteriene er cistaen en sylinderformet kurv, hvor hellige symboler ble oppbevart (cista mystica). I mysteriekultene ser det ofte ut til at cistaen inneholdt en levende slange, hvilket forekom i mysteriekultene for Dionysos, Bacchus, Demeter og Isis.

Cistaene med slanger ble fremstilt på en romersk mynttype, såkalte cistophorer.

I arkeologisk terminologi brukes termen spesielt om sylinderformede kar, vanligvis av bronse. Den eldste formen er de såkalte «ciste a cordoni», med horisontalt riflede sider og bevegelige hanker; karakteristiske for jernalderens første tid i Mellom-Europa. Disse er først og fremst funnet i gravkontekster, og fungerte formodentlig som beholdere for kvinnelige toalettsaker, men også som askeurner.

En senere type cista oppstod på 300-tallet fvt., og er vanlig i hellenistisk og romersk tid, som smykke- og toalettskrin for kvinner. Denne typen cista er laget av bronse, og som regel rikt ornamentert med inngraverte figurer, og med et lokk, som også ofte er dekorert med figurer. I Palestrina (Praeneste) utenfor Roma er det finnet mange slike av fint arbeid. Mest kjent er den såkalte «ficoroniske cista» fra 300- eller 200-tallet fvt., med inngraverte, mystiske scener. Cista som kvinnelig toalett- eller smykkeskrin er også kjent fra vasemalerier.

Ytterligere en form for cista ble brukt som beholder for stemmene som ble avlagt i den romerske folkeforsamlingen. Det norrøne «kista», nå kiste, har sin opprinnelse i ordet cista.

• Det gamle Egypt
• Den greske antikken
• Romerriket
• etruskere
• antikken