Vissarion Belinskij

Vissarion Belinskij var en russisk forfatter og litteraturkritiker. Han var den mest innflytelsesrike litteraturkritikeren i Russland på 1800-tallet.

Han debuterte i 1834 med den store artikkelen Litterære drømmerier (Literaturnyje metsjtanija), et oppgjør med russisk klassisistisk diktning, bygd på en Schelling-inspirert kunstfilosofi. Årene 1837–1840 var han særlig påvirket av Hegels filosofi, og hevdet den historiske nødvendighet av tsarens autokrati og av livegenskapet.

I 1839 flyttet han fra Moskva til St. Petersburg. Møtet med hovedstaden, med byproletariatets fattigdom og tsardespotiets sensursystem og vilkårlighet, førte Belinskij inn i en åndelig krise som endte med brudd med forsoningsteorien.

Påvirket av Ludwig Feuerbach og de franske utopiske sosialistene utviklet Belinskij et sosialistisk-materialistisk livssyn, men beholdt i hovedtrekkene den hegelske estetikk. Han kjempet for realisme i litteraturen, slik han fant den hos Nikolaj Gogol, Mikhail Lermontov, Ivan Gontsjarov, Fjodor Dostojevskij, Ivan Turgenev og flere. Dette synet formulerte han i de store årsoversikter over russisk litteratur han skrev i 1840-årene. I andre artikler revurderte han sin holdning til den eldre russiske litteraturen, og han fremhevet Aleksandr Pusjkins geni som fullender av en epoke og innleder av en ny.

Belinskij hadde stor betydning for den radikale russiske intelligentsia og for realismens gjennombrudd i russisk diktning.