provins og by i Italia (Sicilia), se Siracusa.
Historie
Syrakus var en av de eldste greske kolonier på Sicilia, ifølge tradisjonen anlagt fra Korinth 734 f.Kr. på øya Ortygia, hvorfra bebyggelsen bredte seg til kystsletta innenfor. Med sin gunstige beliggenhet utviklet Syrakus seg hurtig til Sicilias ledende by. Storhetstiden begynte under herskeren (tyrannen) Gelon (485–478 f.Kr.), som etter at han slo karthagerne ved Himera 480, gjorde Syrakus til den mektigste stat ved det vestlige Middelhavet, nest etter Karthago. Etter ham fulgte broren Hieron (478–466 f.Kr.), som utvidet bystatens makt og gjorde den til et betydningsfullt kultursentrum. Etter en kortere demokratisk periode ble Syrakus igjen styrt av tyranner. Dionysios 1, tyrann 405–367 f.Kr., gjorde seg til herre over størstedelen av Sicilia, slo karthagerne og omgav Syrakus med mektige festningsverker. Hans sønn Dionysios 2 søkte å gjøre Syrakus til en filosofisk mønsterstat i Platons ånd, men mislyktes og ble endelig fordrevet 345 f.Kr.
Senere hadde Syrakus en vekslende skjebne, ble bl.a. inntatt av romerne 212 f.Kr. under den annen puniske krig (se Arkhimedes). I middelalderen var Syrakus en kort tid, 663–668, sete for keiser Konstans 2. I 878 ble den erobret av araberne, og etter den tid har Syrakus aldri gjenvunnet sin gamle betydning.