Solnør gård
Hovedbygningen.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY 2.0
Solnør
Stabbur.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

Solnør er en storgård i Skodje, Ålesund kommune, ved E39/E136 om lag 5 kilometer vest for Sjøholt. Gården omfatter (2023) i alt 2717 dekar, derav 17 dekar dyrket jord, 1945 dekar produktiv skog, mest furuskog, samt 635 dekar som brukes som golfbane. Solnør hadde tidligere 145 dekar dyrket jord. De viktigste faktorene innen næringsvirksomheten har lenge vært skogbruk, fiske, handel, gjestgiveri og industri. Gården hadde syv husmannsplasser.

Gårdsnavnet

Navnet er en sammenstilling av elvenavnet Svolnar, «den hurtig stigende», og nor, et smalt sund. Det har også vært foreslått at navnet kommer av «nær solen», noe som er en romantisk konstruksjon.

Historie

På gården er det gjort arkeologiske funn fra steinalder og middelalder.

Solnør var i middelalderen en leilendingsgård under Giskegodset. I 1520–1521 nevnes leilendingene Jon og Habord. Bruker i 1586 var Amund sagmester, som var skattefri som bruker av sagen.

Abelset

Gården ble omkring 1650 bygslet bort til Ole Olsen Abelset (død cirka 1660), tidligere handelsmann i Spjelkavik. Neste bruker ble hans enke, Maren, gift med Mads Hansen (cirka 1626–). Solnør tilhørte da Giskegodset, som siden 1582 var krongods; Mariakirken og Ørskog prestebord. Neste leilending var enkens sønn, Oluf Olsen Solnør (cirka 1653–1717).

I 1691 kjøpte lensmann Ole Larsen Abelseth (1658–1711) Giskegodsets del av gården. Han var en slektning av leilendingen Oluf Olsen. I perioden 1711–1716 eide sønnen Ibe Olsen Abelseth Solnør, som han i 1716 avsto til sin bror, handelsmann Povel Olsen Abelseth (cirka 1695–1742), gift med prestedatteren Maren Elisabeth Brandal. I deres tid hadde gården flomsag, eget kvernhus i Solnørelven, jakt- og fiskerett, et lite kremmerleie ved fjorden og sildenot, samt tre bortleide kvernhus.

Fra 1743 eide Maren Elisabeth Brandals andre mann, handelsmann Knud Jørgensen Høgh (1716–1771), Solnør. Han avsto i 1756 gården til stesønnen, Jørgen Povelsen Abelseth (1726–1786), som var handelsmann og gjestgiver. I 1786 overtok hans svigersønn, handelsmann, gjestgiver og prokurator Christen Wallin (1751–1815), gift med Madsi Jørgensdatter Abelseth, som ble eier ved mannens død, og i 1817 giftet deg med gjestgiver Mathias Georg Danholm (1794–1819).

Daae

Gården ble i 1820 solgt til kaptein Ludvig Daae (1792–1879), som ble ordfører og sagbrukseier. Han oppførte en rekke nye hus. Daae ansatte i 1835 Ivar Aasen som huslærer for sine barn. Aasen var syv år på Solnør og bedrev studier både av dialekt og planteliv i denne perioden.

Daae var onkel til Suzannah Ibsen, Henrik Ibsens hustru. Sommeren 1862 besøkte Henrik Ibsen Solnør, som kan ha vært en inspirasjon til skuespillet Rosmersholm.

I 1867 overlot kapteinen gården til sin sønn, overrettssakfører Ludvig Daae (1829–1893). Han var fogd på Sunnmøre, senere sorenskriver i Nordre Sunnmøre med kontor på Solnør. Daae var også stortingsmann og i 1888 odelstingspresident. I 1884 var han statsråd i Johan Sverdrups regjering.

I Daaes eierperiode foregikk det jernmalmutvinning på eiendommen. I Hølen, en trang fjordarm som fungerte som en naturlig fiskedam, foregikk det flere ganger østersproduksjon, siste gang i årene 1910–1926.

Statsråd Daae overdro i 1898 Solnør til sønnen, lensmann Johan Christopher Haar Daae (1861–1912), som også var kommunemann. Han var ugift og barnløs, og etterlot gården til sin søstersønn, Henrik Wind Daae-Qvale (1903–1974), som senere ble lensmann. Mens han var ung drev hans far, lensmann Andreas Markus Qvale (1868–1953) gården. Han bygde sag og høvleri, som i 1989 ble aksjeselskap med navnet Solnør Gaard Produkter AS. Selskapet ble oppløst i 2023.

Stette

I 1970 overtok Henrik Wind Daae-Qvales sønn, fabrikkeier Johan Christopher Haar Daae-Qvale (1935–2023) gården og bedriften. Etter hans død ble gården i 2024 solgt til Stette Holding AS i Skodje, som eies av familien Stette.

Den dyrkede jorden brukes nå til golfbane for Ålesund golfklubb, som også har et klubbhus på Solnør.

Bygninger

Da Ludvig Daae kjøpte gården bygget han nye hus. Den gamle hovedbygningen ble bygd inn i den nye som en del av denne. Hovedbygningen er et stort toetasjes tømmerhus med høy midtark og enetasjes sidebygninger. Huset har dobbelroms midtgangsplan, og eksteriøret har klassisk symmetrisk preg med ark og hovedinngang midt på fasaden. Portalinnrammingen er klassisk med bueformet overstykke og søyler. Bygningen ble fredet i 1924. Gården rommet et av landets største privatbiblioteker på omkring 10 000 bind, fordelt på tre biblioteksværelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev helene holmemo

Hei
Bildet som brukes i artikkelen er ikke av Solnør Gård i Skodje.
Jeg kjenner gården godt. Den som er på bildet er ikke kjent.

svarte Ida Scott

Hei! Tusen takk for tilbakemelding. Det ser ut til at du har rett - men veldig rart at bildet ligger merka med gårdsnavn og sted hos Riksantikvaren. Da blir det lett å ta feil for oss som aldri har vært der ;) Men nå har jeg fått bytta ut bildet med et nytt som jeg tror skal være riktig! Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg