født i Drammen, norsk komponist, fiolinist og dirigent. Elev av Gudbrand Bøhn og Iver Holter, senere av C. Reinecke i Leipzig og H. Urban i Berlin. Konsertmester ved Musikselskabet Harmoniens orkester i Bergen 1895–98, kapellmester ved Centralteatret i Oslo 1898–99, senere leder av Handelsstandens Sangforening.
Hans verker omfatter strykekvartett, suite for strykeorkester, symfoni i a-moll (1903), klaverstykker og norske danser for fiolin. Det er likevel med sine vokalkomposisjoner – korverker, romanser, sanger – han gjorde sin største innsats og må regnes til de ledende i norsk musikkhistorie, bl.a. Erling Skjalgssøn, for blandet kor og orkester (1896), Bautar (1896) og Nytaarsløier (1904), begge for mannskor, og romanser som Sne, Hav og Det er vaar.