Marianne Krogh

Krogh var elev på Det Norske Teatret fra 1978, og hadde sin offisielle debut som katten i Pinocchio i 1978. På Det Norske Teatret har hun senere hatt store roller som Hedvig i Henrik Ibsens Vildanden (1981), Bianka i Różewicz' Kvitt Ekteskap (1982), Anna i Noréns Personkrins 3:1 (1999), Lilly i Frode Gryttens Bikubesesong (2003), Anna i Arne Lygres Skugge av ein gut (2006) og Doktor Kathrine Brandt i Moisés Kaufmans 33 variasjonar (2012).

I oppsetninger som Edvard Hoems Godnatt Europa (1983), Ludvig Holbergs Ulysses von Itachia (1983), Lene Therese Teigens Mater Nexus (House of Stories i samarbeid med Det Åpne Teater og Det Norske Teatret, 2001), Agnes Ravatns Fugletribunalet (2015) og Jonas Hassen Khemiris ≈ [Tilnærma lik] (2016) har hun vist seg som en dyktig ensemblespiller.

I Lilith spilte hun i ny og ofte feministisk samtidsdramatikk som Rose Leiman Goldembergs Sylvia Plath: Brev hjem, der hun tolket rollen som Sylvia Plath (1987), og Cecilie Løveids Tiden mellom tidene (1990), Barock Friise (1991) og Rhindøtrene (1996). I Fjernsynsteatret spilte hun blant annet Sara i Thea Stabells regi av Jonas Lies Lystige Koner (1985), Cordelia i Per Bronkens regi av William Shakespeares King Lear (1985) og Hun i Harry Guttormsens regi av Torun Lians Colaengelen (1987).

Marianne Krogh er gift med regissør Carl Jørgen Kiønig. De to har samarbeidet blant annet i nevnte Sylvia Plath: Brev hjem (Lilith 1987), Fri (Fjernsynsteatret 1987) og Tiden mellom tidene (Lilith 1990), i Den sultende klasses forbannelse (Fjernsynsteatret 1986, etter Shepard), Den 25. timen (Fjernsynsteatret 1990, etter Olov Enquist) og i Skyggen av Elektra, som Kiønig både skrev og regisserte (Lilith 1993).

• norsk teaterhistorie

• Sceneweb.no om Marianne Krogh
• Det Norske Teatret om Marianne Krogh