Tadeusz Różewicz

Faktaboks

Tadeusz Różewicz
Uttale
ruʒˈevitʃ
Født
9. oktober 1921, Radomsko, Polen
Død
24. april 2014, Wrocław, Polen

Artikkelstart

Tadeusz Różewicz var en polsk lyriker og dramatiker. Różewicz blir regnet for å være en av Polens mest allsidige poeter og var landets første postmodernist.

I hans første diktsamlinger, Uro (1947, norsk oversettelse 1978) og Den røde hanske (1948), er et ledemotiv utviklingen hos hans egen generasjon, som var våknet til bevissthet under inntrykk av krig og okkupasjon. I annen halvdel av 1950-årene ble det dominerende tema i hans diktning en kritisk analyse av samtidens kulturfenomener, særlig av den moderne sivilisasjons umenneskeliggjørende virkninger. I 1960- og 1970-årene utgav han også en rekke grotesk-absurde dramaer, som kretser om den samme problematikken som hans lyrikk (Kartoteket, 1960; Hvitt ekteskap, 1975); senere vendte han tilbake til poesien med samlinger som På diktets overflate og inne i midten (1983), Mor går bort (1999), Professorens pennekniv (2001) og Gråsonen (2002). Różewicz har hatt stor innflytelse på sitt lands yngre diktergenerasjon. På norsk foreligger også Alltid et fragment (1997) og Gråsoner (2017, oversettelse av diktsamlingene Alltid et fragment. Recycling, Professorens pennekniv, Gråsone og Utgang)

Różewicz debuterte mot slutten av andre verdenskrig, og krigserfaringen er tydelig til stede i hele forfatterskapet. Tomhet og fravær er temaer som går igjen, sammen med en opplevelse av at det ikke lenger finnes en entydig sannhet. Han oppfatter verden som en avfallshaug der ingen tradisjonelle verdihierarkier lenger er mulige ettersom forskjellen mellom høyt og lavt er eliminert. I hele forfatterskapet, og kanskje særlig mot slutten, er det en moderne tilbøyelighet til å blande sammen genre. Różewicz’ forhold til form kommer godt til uttrykk i tittelen på en av diktsamlingene: Zawsze fragment (Alltid et fragment). Diktene blir mer og mer fragmentariske, og han synes mot slutten av livet å komme til en erkjennelse av at det eneste stedet man kan finne sannheten, er i fragmentet.

Tausheten og umuligheten av å kommunisere er viktige momenter i hele forfatterskapet. Dette resulterer i en diktning som forkaster poesiens tradisjonelle konvensjoner, avstår fra rim og rytme – ja, til og med metaforen, som han oppfattet som en overflødig dekorasjon. Rammene han setter for sin poesi er begrensende, men på samme tid skaper de språklig fortettethet: De tvinger alle elementene i diktet til å bevise sin håndgripelighet og relevans. Diktene tar ofte utgangspunkt i et sammenstøt mellom en følelse og et fenomen, en fornemmelse og objektet fornemmelsen forholder seg til. Det er altså ikke snakk om en illustrasjon av følelser – følelsene skal tre frem alene, vise seg plutselig og i all sin entydighet.

Różewicz understreker tradisjonens tomhet og alle verdiers sammenbrudd, men kan samtidig kalles en kulturens poet. Selv om han gjentatte ganger påstår å ha glemt historien, kan forfatterskapet leses som en kontinuerlig samtale med de døde: Han er kanskje like mye dramatiker som poet, og tenker i en dialogisk form. Diktene er spekket med sitater, de vrimler av kunstnere, filosofer og forfattere, samtidig som han hele tiden er bevisst disse personenes forgjengelighet, tiden som går uten å sette spor. Til tider har han et spottende, hånende forhold til kulturarven, og gjør symboler og myter avskyelige, iblant vulgære. Også her er døden, negasjonen og kaoset til stede, og mennesket preges av en ensomhet og hjemløshet som kulturen og kulturarven ikke kan bøte på.

Diktsamlinger

  • Echa leśne (Skogsekkoer, 1944)
  • Niepokój (Uro, 1947)
  • Czerwona rękawiczka (Den røde hanske, 1948)
  • Pięć poematów (Fem poemer, 1950)
  • Czas, który idzie (Tiden som går, 1951)
  • Wiersze i obrazy (Dikt og bilder, 1952)
  • Wybór wierszy (Dikt i utvalg, 1953)
  • Równina (Sletten, 1954)
  • Srebrny kłos (Sølvakset, 1955)
  • Uśmiechy (Smil, 1955)
  • Poemat otwarty (Åpent poem, 1956)
  • Poezje zebrane (Samlede dikt, 1957)
  • Formy (Former, 1958)
  • Rozmowa z księciem (Samtale med prinsen, 1960)
  • Głos Anonima (Gallus Anonymus’ stemme, 1961)
  • Zielona róża (Den grønne rosen, 1961)
  • Nic w płaszczu Prospera (Ingenting i Prosperos kappe, 1962)
  • Niepokój. Wybór wierszy 1945-1961 (Uro. Utvalgte dikt 1945-1961, 1963)
  • Twarz (Ansiktet, 1964)
  • Wiersze i poematy (Dikt og poemer, 1967)
  • Twarz trzecia (Det tredje ansikt, 1968)
  • Regio (Regio, 1969)
  • Poezje zebrane (Samlede dikt, 1970)
  • Wiersze (Dikt, 1974)
  • Poezje zebrane (Samlede dikt, 1976)
  • Duszyczka (Den lille sjelen, 1977)
  • Na powierzchni poematu i w środku. Nowy wybór poezji (På innsiden av diktet og utenpå. Ny poesi i utvalg, 1983)
  • Poezje wybrane II (Utvalgte dikt II, 1984)
  • Poezje (Dikt, 1987)
  • Poezja (Poesi, 1988)
  • Płaskorzeźba (Lavrelieff, 1991)
  • Poezje wybrane (Utvalgte dikt, 1991)
  • Zawsze fragment (Alltid et fragment, 1996)
  • Zawsze fragment. Recycling (Alltid et fragment. Recycling, 1998)
  • Matka odchodzi (Mor blir borte, 1999)
  • Nożyk profesora (Professorens pennekniv, 2001)
  • Szara strefa (Gråsone, 2002)
  • Wyjście (Utgang, 2004)
  • Uśmiechy (Smil, 2005)
  • Nauka chodzenia. Gehen lernen (Lære å gå, 2007)
  • Kup kota w worku (Kjøp katta i sekken, 2008)
  • Historia pięciu wierszy (Historie om fem dikt, 2011)
  • To i owo (Litt av hvert, 2012)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg