Tadeusz Różewicz, polsk lyriker og dramatiker. I hans første diktsamlinger, Uro (1947, norsk overs. 1978) og Den røde hanske (1948), er et ledemotiv utviklingen hos hans egen generasjon, som var våknet til bevissthet under inntrykk av krig og okkupasjon. I annen halvdel av 1950-årene ble det dominerende tema i hans diktning en kritisk analyse av samtidens kulturfenomener, særlig av den moderne sivilisasjons umenneskeliggjørende virkninger. I 1960- og 1970-årene utgav han også en rekke grotesk-absurde dramaer, som kretser om den samme problematikken som hans lyrikk (Kartoteket, 1960; Hvitt ekteskap, 1975); senere vendte han tilbake til poesien med samlinger som På diktets overflate og inne i midten (1983), Mor går bort (1999), Professorens pennekniv (2001) og Gråsonen (2002). Różewicz har hatt stor innflytelse på sitt lands yngre diktergenerasjon. På norsk foreligger også Alltid et fragment (1997).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.