eller Coliseo, amfiteater i Roma, sørøst for Forum, nær det gamle Romas sentrum; siden 700-tallet er Colosseum det alminnelige navn på Det flaviske amfiteater. Det er verdens største amfiteater og rommet ca. 50 000 tilskuere. Påbegynt av keiser Vespasian og fullført under hans sønn Titus 80 e.Kr. Det er til alle tider blitt betraktet som et av verdens mest imponerende arkitektoniske byggverker og et mesterverk av klassisk byggekunst.
Beskrivelse
Bygningen er oval med en loddrett yttervegg, lengdeaksen er 188 m, tverraksen 156 m, den samlede omkrets 524 m og høyden 48,5 m. Materialet er mest travertin. Den er på 4 etasjer; underst en dorisk arkade, derover en jonisk, så en korintisk og øverst en mur, inndelt av korintiske pilastre, men konstruksjonens bæredeler er hvelv og hvelvbuer; krysshvelvet er her for første gang brukt i romersk arkitektur. Tilskuerne kom inn gjennom 80 porter og ble så fordelt ved hjelp av et ytterst sinnrikt trappe- og korridorsystem; plassene var inndelt i fire horisontale seksjoner eller rader (maeniana), og til disse kom så den nederste og fornemste del, podium, som lå temmelig høyt over arenaen og var forbeholdt senatorene, embetsmennene og vestalinnene. Keiseren hadde sin egen praktlosje, pulvinar. Lenger oppover satt så de alminnelige tilskuere etter rang og stand, de fattige øverst. Det kunne spennes seil over amfiteateret til vern mot sol og regn. Den elliptiske arena var 86×54 m, og under den var det en rekke rom med dyrebur, lokaler for gladiatorene osv.; elevatorer brakte burene opp.
Forfall og bevaring
Etter et jordskjelv ble Colosseum restaurert ca. 455, men fra 700–1100-tallet forfalt det mer og mer, og en masse materiale ble ført bort og brukt ved oppførelsen av nye bygninger som Venezia-, Farnese- og Cancellaria-palassene. Først ca. 1750 stanset pave Benedikt 14 ødeleggelsen og innvidde Colosseum til et hellig sted til minne om de kristne martyrer. Senere har man på forskjellige måter søkt å bevare den imponerende ruin, som fremdeles er en av Romas største severdigheter.
Bruk
Colosseum ble først og fremst brukt til gladiator- og dyrekamper. Innvielseslekene varte i 100 dager, og 5000 ville dyr strøk med. Arenaen kunne også settes under vann, slik at de rene sjøslag kunne utkjempes der. Under kristenforfølgelsene ble kristne her kastet for ville dyr. Til stor skandale for aristokratiet opptrådte keiser Commodus selv som gladiator og dyrekjemper, på en eneste dag skal han ha drept 100 bjørner. Men ellers var det som regel slaver og dømte forbrytere som måtte late livet her. I 248 feiret keiser Philippus Arabs Romas 1000-årsfest med store tilstelninger i Colosseum. I 405 ble gladiatorkampene avskaffet, og etterhånden mistet amfiteatret sin betydning.