Titus var en romersk keiser fra 79 til 81. Han var eldste sønn av Vespasian og var oppfostret sammen med Claudius' sønn Britannicus. Han fikk fra tidlig alder bred militær erfaring. Da faren ble utropt til keiser, overtok han kommandoen og fullførte nedkjempelsen av det jødiske opprøret (66-70 evt.), stormet Jerusalem og plyndret tempelet i 70 evt. Han var en viktig brikke i farens keiserregime og etableringen av det flaviske dynastiet. Han hadde blant annet stillingen som gardeprefekt for pretorianerne under farens keiserperiode, og hadde da et rykte på seg som brutal og tøff. Som keiser la han imidlertid vekt på gavmildhet og samarbeid med senatet og døde før ytterligere konflikter så dagens lys. Han har derfor fått et riktig godt ettermæle.

Titus var tidlig gift to ganger og hadde en datter (Julia Flavia) som nådde voksen alder. Han giftet seg imidlertid aldri igjen, men innledet et langt forhold til den jødiske prinsessen Berenike. Da han ble keiser, sendte han henne imidlertid bort, antagelig ettersom det var upopulært for en keiser å holde seg med koner eller konkubiner fra fremmede land. 

Titus skal ha vist stort personlig engasjement for ofrene etter Vesuvs utbrudd i 79 og en bybrann i Roma i 80 evt. Det var også han som fullførte og innviet det store amfiteatret (i ettertid kjent som Colosseum). Hans forhold til broren Domitian skal ha vært noe betent, men våre kilder overdriver etter alt og dømme konflikten og ryktet om at Domitian skulle stå bak hans tidlige død, er etter alt å dømme usant. Domitian overtok makten i 81 og sørget for at Titus ble guddommeliggjort og æret med Titus-buen.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.