russisk forfatter. Han studerte medisin i Moskva 1879–84, men praktiserte bare en kort periode. Ved siden av studiene skrev han humoristiske historier til vittighetsblader, og utgav de beste i to samlinger (1884, 1886) som gjorde stor lykke. Fra 1886 utviklet han gradvis en ny stil, idet han forlot den rene humor og gikk over til «smil gjennom tårer», f.eks. i Sorg, En spøk og Vanja, og videre til den poetiske realisme som preger mesterverker i novellekunsten som Steppen (1888), En kjedelig historie, Duellen, Sal nr. 6, Læreren i litteraturhistorie, Ariadne, Bønder, Futteralmennesket, Damen med hunden og Bruden (1903).
Handlingen er av underordnet betydning; virkningen beror på den stemning forfatteren bygger opp gjennom fint valgte iakttagelser. Håpløshet, vemmelse over livets trivialiteter og sorg over menneskelige verdier som forspilles brytes med den toleranse, fine humanisme og lengsel etter skjønnhet som går som en understrøm gjennom det hele.
Den samme metoden preger Tsjekhovs skuespill: intrigen er «udramatisk», og virkningen beror helt ut på stemning og atmosfære, som i Ivanov (1887), Måken (1896), Onkel Vanja (1897), Tre søstre (1901) og Kirsebærhagen (1904).
Tsjekhov stod i nært samarbeid med Stanislavskij, den berømte lederen for Moskva kunstnerteater, og ble i 1901 gift med skuespilleren Olga Knipper. Han har hatt stor innflytelse på moderne novellekunst, og ved siden av Ibsen og Strindberg er han vel den dramatiker som har hatt størst betydning for europeisk teater i de første tiår av 1900-tallet. De betydeligste av Tsjekhovs noveller er oversatt til norsk, og hans skuespill er oppført en rekke ganger på norske scener.