wasteko

Språkhistorisk forskning kan følge wasteko-tradisjon tilbake til mellom 2200 og 1200 fvt., da wasteko skilte seg ut som en egen gren av ur-maya. Arkeologiske undersøkelser i regionen forteller om en type høvdingdømmer basert på jordbruk og handel fra 2500 fvt. Gravfunn inneholder tekstiler og redskap i tidlig mayatradisjon fra 1100 fvt. Man antar at mayatalendegrupper fra det nåværende Chiapas migrerte langs golfkysten og nordover på denne tiden.

Mellom 1990 og 2006 avdekket arkeologer ruinene etter en stor by i deltaet der elva Pánuco renner ut i Mexicogolfen (rett ved dagens havneby Tampico). Ruinstedet Tamtoc dekker 210 hektar, har 70 restaurerte bygninger i stein og kan ha vært et viktig handelssentrum med 10 000 innbyggere i klassisk mesoamerikansk tid (200–1300 evt). Nær Tamtoc er det også funnet en rikt utskåret steinblokk på 30 tonn med en månekalender som peker tilbake til olmekisk stil og fram mot aztekisk tradisjon. 70 prosent av alle graver som er åpnet er etter kvinner.

Ikke langt unna ligger ruinbyen Teayo (1000-1350) med pyramideplattformer i toltekisk stil. Aztekiske krøniker forteller at wasteko-områdene ble erobret av aztekerne i 1450. Av disse funnene slutter historikere at wasteko er et av kjerneområdene i mesoamerikansk tradisjon og at wasteko-kultur har utviklet seg i tett kontakt med náhua-talende folk i høylandet mot sørvest og med otomí- og totonac-talende grupper sørover i Veracruz (jfr. El Tajín) inntil den spanske erobringen i 1530-årene.

Beliggenheten på kystsletten og langs kystfjellene, med markerte høydeforskjeller, rikelig nedbør i øst og tørt i vest, innenfor fjellene, har gitt opphav til betydelig økologisk variasjon. Det har også gitt opphav til en historie med rivalisering mellom politiske enheter og press fra migrerende folk utenfra, som náhua og chichimek fra høylandsområdene i vest. Aztekerne erobret området i 1450 og wasteko måtte årlig skatte betydelige mengder tekstiler, hjorteskinn og tropiske fugler til Tenochtitlán. Den spanske erobringen konsentrerte seg om det wastekiske kjerneområdet i Pánucos delta. 20 000 wastekere ble tatt som slaver og ført til øyene i Karibien. De som overlevde pandemiene i kjølvannet av erobringen ble fordelt på 130 storgods eller søkte tilflukt i skogene i fjellskråningene der de er konsentrert i dag.

På 1700-tallet var de fleste wasteker redusert til en tilværelse som landarbeidere på kveg-gods i innlandet og plantasjer langs kysten, men stadig bosatt på eget, landsby-eid land i utkanten av godsene. Godsene var drevet av mestis-innflyttere fra andre deler av Mexico. Mot slutten av 1800-tallet gjennomførte Mexico en rekke liberale reformer med påbud om privatisering av kollektivt eid jord. Wastekere og andre urfolk i området gjorde flere mislykte opprør før den store meksikanske revolusjonen brøt ut i 1911. Nå skulle storgodsene oppløses og jorda fordeles blant de fattige, men i La Huasteca tok lokale jordeiere kontroll med reformene. Mestisene fortsatte å dominere. Først utover 1930-tallet ble det åpnet for å registrere gammel felleseiendom som et ejido, et slags kollektiv med garanti i grunnloven.

Med dype sosiale skiller mellom spansktalende mestizos, på den ene siden, og indios (wasteko, náhua og otomí) på den andre, er dagens samfunn på mange måter en videreføring av samfunnet fra før revolusjonen. Store oljefunn i 1934 har gitt grunnlag for modernisering basert på en betydelig oljeindustri. Det urbane mestis-samfunnet har tatt opp i seg tusener av migranter fra landsbygda, men La Huasteca er stadig hovedsakelig en fattig utkant i Mexico hvor utviklingen bremses av vanskelig topografi og det som oppfattes som tilbakeliggende og fattige urfolksområder.

Et flertall av de som identifiserer seg som wasteko bor i spredte hus eller i små grender i utkanten av det som var et storgods og nå ofte er en meksikansk kommune. På sin del av grendas felles jord dyrker familien mais, bønner og squash på små teiger som åpnes ved å svi av skogen hvert femte eller sjette år. I tillegg dyrker man noe sukker og kaffe og henter frukt fra skogen omkring. Salg av råsukker og kaffe gir viktige pengeinntekter, det gjør også deltidsarbeid på plantasjer og kveg-gods i nærheten.

Husene bygges av stokkverk og har stråtak og jordgulv. Inne finnes et ildsted som på maya-vis har tre hjørner markert med steiner. Her kokes maisen i vann tilsatt kalk for å lage maisdeig som så klappes til og stekes til tortillas (maislefser). Et hus kan ha flere gruer og romme en storfamilie med tre generasjoner. Ettersom elektrisitet og veibygging har spredt seg utover fra kommunesenteret har husholdene ofte bygd et hus til ved veien for å knytte seg til den kommunale infrastrukturen. Innen kommunen styrer wastek-bygdene seg selv gjennom allmøter og et sett faste komiteer hvor husholdene turnerer om oppgavene. Noen av vervene handler om å fordele felleseiendommen, andre handler om å følge opp myndighetens påbud om utvikling og den katolske kirkes helgenfeiringer. Mestiser dominerer kommunens økonomi og administrasjon. Wasteker besøker sentrum bare på markedsdager og blir sett på som annenrangs borgere.

I husholdet har kvinner ansvaret for barn, matlaging, klesvask og brensel. Menn bygger og vedlikeholder hus og rydder, sår og høster åkeren. De fleste wasteker er katolikker, men mye av kosmologien er mesoamerikansk og har klare likhetstrekk med tusenårige mayatradisjoner. Helgenene som feires i regi av et lokalt helgenbrorskap er samtidig inkarnasjoner av lokale krefter og guder.

Viktige guddommer er Jorda, Solen, Tiden og Regngudene. I skapelsesmyten blir de første menneskene til som avkom av to menn. Det finnes en rekke kulturhelter som anses som opphavet til forskjellige håndverk og menneskelige aktiviteter og interesser som veving, sang, dans og ikke minst hekseri og trolldom. De opptrer alltid i par. Sjamanen er en viktig figur i folkelig religiøsitet og medisin med sine evner til å kommunisere med guder og krefter.

Språket wasteko eller tének tilhører mayafamilien. I 2015 ble det talt av 173 000 mennesker, De fleste wastekoer er tospråklige spansk-wasteko. Få har mer enn seks års skolegang, da videregående skole bare finnes i kommunesenteret.

Det finnes ingen eksempler på innskrifter eller lignende fra førspansk tid. Spanske misjonærer laget en grammatikk for wasteko i 1542, men først de siste tretti år er wasteko utviklet som skriftspråk med støtte fra meksikanske urfolksmyndigheter.

Wasteko har svært rike muntlige tradisjoner. Som andre mayaspråk er det godt egnet for ordspill og rim. Ferdigheter som forteller er høyt verdsatt i det sosiale liv.

Blandingen av wasteko, náhua, otomí og mestis-tradisjoner, samt til etterkommere av afrikanske slaver som ble bragt til plantasjene i kolonitiden, har gitt opphav til særegne kulturelle tradisjoner i La Huasteca, ikke minst i musikk og dans. Den såkalte Son Huasteco eller Huapango, huastek-musikk basert på to gitarer og fiolin, samt falsettsang, er blitt et av kulturuttrykkene som definerer Mexico i utenverden. Sangene går på enderim, svært karakteristisk for wasteko-sang og fortellertradisjoner.

• amerikanske urfolk
• Mexicos historie