Wasteko, huasteco, huaxteca, indiansk folk i delstatene Veracruz og San Luis Potosí i Mexico; teller i alt anslagsvis 200 000 (2006). Språket, som vanligvis blir inndelt i tre dialekter, tilhører maya-familien, og huastek representerer den nordligste utløperen av det som konvensjonelt kalles mayakulturen. Det har imidlertid vært hevdet at de skiller seg forholdsvis mye fra de andre mayafolkene, og at de må ha utviklet sin egenart før den «klassiske» mayatradisjon fikk fotfeste på Yucatán og i Chiapas-Guatemala-høylandet.

Wasteko-området, kalt Huasteca eller Cuextlan (nahuatl), var opprinnelig mye større, og folket har sannsynligvis holdt til i regionen omkring Tampico og Tuxpan i 3000 år. Det var de nahuatl-talende chichimec som etter hvert fordrev wasteko fra de høyereliggende og sentrale områdene.

Wasteko var neppe noen gang et politisk integrert territorium, men da mexica (aztek) for alvor startet erobringen vestover mellom 1450 og 1460, var mange av de tidligere småstatene forent i større enheter under felles politisk ledelse. En spansk koloni ble opprettet i 1522, da Cortés trengte gjennom området. To år senere gjorde indianerne opprør, som ble slått ned bl.a. ved at 400 wasteko-ledere ble brent levende. Fra 1526 til 1533 ble befolkningen drastisk redusert gjennom en rekke overgrep; bl.a. ble mange solgt som slaver til de karibiske øyene.

Wasteko er svedjebrukere, og mais er den viktigste dyrkede planten. Enkelte steder dyrkes også kaffe og henequen (agavefiber). Ellers dyrkes også sukkerrør, søtpoteter, yuca og chayote. Handelen har lokal karakter, og området, som er rikt på tropiske frukter, har vanskeligheter med markedsføringen utenfor distriktet. Håndverk står tradisjonelt høyt, og kvinnene er kjent for sin tekstilkunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.