svart jordmaur

Arbeiderne av svart jordmaur er gråbrune til svartbrune og 3,5–5 millimeter lange. De har tett og lang utstående behåring. Dronningen er mellom 7 og 10 millimeter lang og har behåring lik arbeiderne. Hun har i tillegg tett nedliggende behåring på munnskjoldet. Hannene ligner arbeiderne på utseende og størrelse, men har vinger.

De er lite kresne med hensyn til valg av bosted, og man finner dem ofte i alt fra tørr mark til myr, i hus og selv i byer. Til vanlig ernærer de seg på honningdugg fra bladlus, og de spiser andre insekter. Arten forekommer ofte i hus. Der kan de befinne seg under baderomsgulv og med varmekabler kan de kan gjøre stor skade på isolasjonsmateriale av isopor. De trives også godt på kjøkkenet, der kan de raskt anlegge maurstier til søte matvarer. Deres tiltrekning til søtt har gitt dem tilnavnet sukkermaur.

Svart jordmaur er aggressiv og jager andre maur. I et reir kan de leve opptil 10 000 maur med kun er én dronning. På en bestemt dag i juli eller august, når været er varmt og fuktig, kryper alle de svarte jordmaurene innen et stort område samtidig opp av jorden. Hannene og de unge dronningene, som begge er større enn arbeiderne og har vinger, legger ut på paringsflukt. På en slik dag er luften tett av flygemaur. Etter paringen dør hannene, mens dronningen mister vingene sine og anlegger et nytt reir.

I Norge er arten er svært vanlig på lavlandet i Sør-Norge opp til Trøndelag. Svart jordmaur er vanlig i hele Europa bortsett fra helt nord i Fennoskandia. Østover strekker utbredelsen seg til Mongolia. Arten er også kjent i nord i Afrika.

• insekter
• årevinger
• maur