onomatopoetikon

Onomatopoetikon er et lydmalende eller lydhermende ord, det vil si et ord der betydningen faller sammen med det fysiske inntrykk språklydene fremkaller.

Faktaboks

uttale:

onomatopoˈeːtikån

etymologi:

nydannelse til gresk onomatopoiein, grunnbetydning 'lage ord', av onoma 'navn' og en avledning av poiein 'skape'

også kjent som:

onomatopoetikum, lydord

Eksempler er ord som brak, dunder, suse, bruse, visle og buldre, og gjengivelse av lyder som frembringes av dyr og ting, som gakk, mø, mjau, pling og ding-dang.

I flertall heter det onomatopoetika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lise-Berith Lian

Hei! Datteren min hadde spørsmål om likheten/ forskjellen på onomatopoetikon og interjeksjon og vi sjekket. Dere er to ulike forfattere på dette og disse artiklene burde vel vært koblet?

svarte Anne Eilertsen

Hei, så fint at dere bruker SNL for å finne ut dette! Onomatopoetikon er jo et begrep som sier noe om hvordan ordet blir dannet (ved at man hermer lyden noe lager), mens interjeksjon er et begrep som sier noe om hva slags funksjon et ord har i en setning. Så rent faglig er det ganske forskjellige begreper, og derfor ligger de i ulike kategorier med ulike fagansvarlige.

Men du har rett i at det gjerne kunne være lenker mellom artiklene, siden mange onomatopoetika kan brukes som interjeksjoner. Takk for innspillet, vi skal se på det!

Vennlig hilsen Anne (redaktør)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg