stavhopp

Stavhopp. Australske Tatiana Grigorieva i aksjon under en konkurranse i Melbourne 2006. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Stavhopp er en øvelse i utendørs og innendørs friidrett, som består av høydehopp over en horisontal list med hjelp av en bøyelig glassfiberstav. Det er også en deløvelse i tikamp utendørs og sjukamp innendørs for menn.

Faktaboks

Også kjent som
stavsprang

Utstyr

Det er tillatt med staver av hvilket som helst materiale, diameter og lengde. I praksis benyttes nå cirka 5 m lange og sterkt bøyelige glassfiberstaver, som gir en katapultvirkning og hjelper hopperen over listen. Ved hoppstativet er en nedsenket stavkasse, som fra bakkenivå skråner nedover til et stoppbrett som staven stemmes mot i opphoppet. Listen er sirkelrund, 4,5 m lang og laget av glassfiber eller annet passende materiale med en vekt på 2,25 kg. Den hviler med sine flate ender på to knekter festet til innsiden av hvert sitt stativ, slik at den faller lett ned ved berøring. Bak stativet er et landingsfelt på minst 5×5 m dekket av tykke matter. Tilløpsfeltet er 1,22 m bredt og minst 40 m langt.

Regler

Før konkurransestart skal deltakerne informeres om begynnerhøyden og de påfølgende høyder, listen heves minst fem cm per omgang (i tikamp alltid ti cm). Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, men kan la være å hoppe på de høyder han måtte ønske. Etter et mislykket forsøk kan dessuten resterende forsøk (ett eller to) spares til senere høyder. Forsøket er mislykket hvis listen rives ned av hopperen, eller han berører bakken eller landingsfeltet bak stavkassen med kropp eller stav uten først å ha klart høyden. Etter satsen er det forbudt å klatre oppover staven, det vil si at hopperen ikke må flytte på øverste hånd eller flytte nederste hånd forbi den øvre. Hopperen er utslått etter tre riv i rekkefølge og får sitt høyeste godkjente hopp som resultat. For rangering av deltakere som stopper på samme høyde, se høydehopp.

Historikk

Stavhopp har tradisjoner tilbake til det gamle Hellas. På De britiske øyer og i Nederland ble staver brukt i en form for lengdehopp for å komme over bekker, kanaler og lignende. Fra slutten av 1700-tallet ble staven også brukt til høydehopp, og i 1870-årene ble stavhopp en del av friidrettsprogrammet i Storbritannia. Man brukte da tunge trestaver med stålspiss, og det var vanlig å klatre oppover staven før listen ble passert. Da dette ble forbudt ved århundreskiftet, ble mer bøyelige staver av bambus vanlig. Etter andre verdenskrig ble disse avløst av stålstaver, før innføringen av glassfiberstaven revolusjonerte øvelsen rundt 1960.

Stavhopp er olympisk øvelse for menn fra 1896. For kvinner noteres offisielle verdensrekorder fra 1995, og stav er kvinneøvelse utendørs i EM fra 1998, VM fra 1999 og OL fra 2000. Stavhopp er også en øvelse i innendørs friidrett, for kvinner fra EM i 1996.

I Norge har NM i utendørs stavhopp blitt arrangert for menn fra 1896 og for kvinner fra 1996. Carl Albert Andersen tok tredjeplass i stav i OL i 1900, og Charles Hoff satte fire verdensrekorder i 1920-årene med beste resultat 4,25 m. Flest NM har Trond Barthel (11).

Rekorder

Verdensrekordene for menn er 6,14 m utendørs, satt av Sergej Bubka fra Ukraina, satt i 1994. Innendørsrekorden er 6,16 m, satt av franskmannen Renaud Lavillenie i 2014. For kvinner er rekorden utendørs 5,06 m, satt av Jelena Isinbajeva fra Russland i 2009.

De norske utendørsrekordene er 5,80 m (Sondre Guttormsen, 2019) og 4,50 m (Lene Retzius, 2018).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg