Stavhopp, øvelse i utendørs og innendørs friidrett, høydehopp over en horisontal list med en bøyelig glassfiberstav. Også deløvelse i tikamp utendørs og sjukamp innendørs for menn.

Det er tillatt med staver av hvilket som helst materiale, diameter og lengde. I praksis benyttes nå ca. 5 m lange og sterkt bøyelige glassfiberstaver, som gir en katapultvirkning og hjelper hopperen over listen. Ved hoppstativet er en nedsenket stavkasse, som fra bakkenivå skråner nedover til et stoppbrett som staven stemmes mot i opphoppet. Listen er sirkelrund, 4,5 m lang og laget av glassfiber eller annet passende materiale med vekt 2,25 kg. Den hviler med sine flate ender på to knekter festet til innsiden av hvert sitt stativ, slik at den faller lett ned ved berøring. Bak stativet er et landingsfelt på minst 5×5 m dekket av tykke matter. Tilløpsfeltet er 1,22 m bredt og minst 40 m langt.

Før konkurransestart skal deltakerne informeres om begynnerhøyden og de påfølgende høyder, listen heves minst fem cm per omgang (i tikamp alltid ti cm). Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, men kan la være å hoppe på de høyder han måtte ønske. Etter et mislykket forsøk kan dessuten resterende forsøk (ett eller to) spares til senere høyder. Forsøket er mislykket hvis listen rives ned av hopperen, eller han berører bakken eller landingsfeltet bak stavkassen med kropp eller stav uten først å ha klart høyden. Etter satsen er det forbudt å klatre oppover staven, dvs. hopperen må ikke flytte øverste hånd eller nederste hånd forbi den øvre. Hopperen er utslått etter tre riv i rekkefølge og får som resultat høyeste godkjente hopp. For rangering av deltakere som stopper på samme høyde, se høydehopp.

Stavhopp har tradisjoner tilbake til det gamle Hellas. På De britiske øyer og i Nederland ble staver brukt i en form for lengdehopp for å komme over bekker, kanaler o.l. Fra slutten av 1700-tallet ble staven også brukt til høydehopp, og i 1870-årene ble stavhopp en del av friidrettsprogrammet i Storbritannia. Man brukte da tunge trestaver med stålspiss, og det var vanlig å klatre oppover staven før listen ble passert. Da dette ble forbudt ved århundreskiftet, ble mer bøyelige staver av bambus vanlig. Etter den annen verdenskrig ble disse avløst av stålstaver, før innføringen av glassfiberstaven revolusjonerte øvelsen rundt 1960.

Stavhopp er olympisk øvelse for menn fra 1896. For kvinner noteres offisielle verdensrekorder fra 1995, og stav er kvinneøvelse utendørs i EM fra 1998, VM fra 1999 og OL fra 2000. Også øvelse i innendørs friidrett, for kvinner fra EM 1996.

I Norge er NM i utendørs stavhopp arrangert for menn fra 1896 og for kvinner fra 1996. Carl Albert Andersen tok tredjeplass i stav i OL 1900, og Charles Hoff satte fire verdensrekorder i 1920-årene med beste resultat 4,25 m. Flest NM har Trond Barthel (11).

Per 25. aug. 2011 er verdensrekordene utendørs 6,14 m for menn (Sergej Bubka, Ukraina, satt i 1994; 6,15 m innendørs) og 5,06 m for kvinner (Jelena Isinbajeva, Russland, satt i 2009). De norske utendørsrekordene er 5,72 m (Trond Barthel, 1996) og 4,40 m (Cathrine Larsåsen, 2011).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.