Gesell, betegnet i tysk håndverksspråk den utlærte medhjelper eller svenn, som opprinnelig kaltes knecht. Denne betegnelsen ble avløst av gesell på 1300-tallet, da svennene hadde begynt å organisere seg i selskaper (Gesellschaften).
I Norge finnes betegnelsen brukt første gang på 1400-tallet om den øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Tyskebryggen i Bergen, og betegnelsen ble stående ved makt også da norske kjøpmenn hadde etterfulgt tyskerne der. I betydningen håndverkssvenn finner man det ikke i Norge før på 1600- og 1700-tallet, da svennene begynte sine vandringer, særlig til Tyskland. Etter hvert tok dette overhånd, og uttrykket «vandrende gesell» fikk noe odiøst ved seg, det betydde nærmest en løsgjenger eller landstryker, og bruktes i denne betydning over hele Norge, unntatt i Bergen. Ved de eldste bergverkene i Norge var gesellene de eldste (og beste) gruvearbeiderne.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.