Gesell, betegnet i tysk håndverksspråk den utlærte medhjelper eller svenn, som opprinnelig kaltes knecht. Denne betegnelsen ble avløst av gesell på 1300-tallet, da svennene hadde begynt å organisere seg i selskaper (Gesellschaften).

I Norge finnes betegnelsen brukt første gang på 1400-tallet om den øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Tyskebryggen i Bergen, og betegnelsen ble stående ved makt også da norske kjøpmenn hadde etterfulgt tyskerne der. I betydningen håndverkssvenn finner man det ikke i Norge før på 1600- og 1700-tallet, da svennene begynte sine vandringer, særlig til Tyskland. Etter hvert tok dette overhånd, og uttrykket «vandrende gesell» fikk noe odiøst ved seg, det betydde nærmest en løsgjenger eller landstryker, og bruktes i denne betydning over hele Norge, med unntagelse av Bergen. Ved de eldste bergverkene i Norge var gesellene de eldste (og beste) gruvearbeiderne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.