Sotsopper er en soppklasse i rekken stilksporesopper. Omfatter ca. 950 arter fordelt på 50 slekter og to familier (Tilletiaceae og Ustilaginaceae).

Så godt som alle er parasitter frøplanter, særlig på korn, gress og starr, og finnes over hele verden.

I Norge har dekket sot, naken sot, og stinksot tidligere gjort mye skade. Men bruk av resistente sorter og beising av frø med soppmidler gjør at skadene nå vanligvis er av liten betydning.

Angrep viser seg på korn ved at frøene i akset er blitt omdannet til store mengder tørre, støvete, mørkebrune til svarte sporer, sotsporer (brannsporer, teliosporer); dette betegnes som sotaks.

Det kan også vise seg som flekker eller striper fylt med sotsporer på blad, stengler og andre deler av planten. 

Noen sotsopper fører til galleformet oppsvulming av plantevevet, slik som ved angrep av maissot, Ustilago maydis.

Soppene kan gi systemisk eller lokal infeksjon på planten. Ved systemisk infeksjon kan fruktknuten i blomsten bli infisert. Soppen vokser etter hvert inn i embryoet i frøet, men blir liggende i ro der inntil frøet spirer. Den vokser da sammen med planten og brer seg i denne, men blir først synlig under aksskyting ved at kornet er omdannet til sotkorn, slik som ved naken sot på bygg, hvete og havre.

Tilsvarende systemisk infeksjon kan også skje ved at sotsporer som finnes på frøskallet, spirer samtidig med frøet, og soppens hyfer trenger inn i den unge planten, og brer seg i den etter hvert som den vokser.

Sotsopper kan også drepe unge planter, slik som ved angrep av løksot. Den sporulerer da i flekker på bladene. Ved lokal infeksjon er soppens utbredelse sterkt begrenset, og det dannes sotsporer bare i flekker på infeksjonsstedet.

Sotsoppene har en forholdsvis enkel livssyklus, og danner vanligvis bare to typer sporer. Sotsporene, som er tykkveggede og fungerer som soppens hvileorgan, dannes i store masser i ansamlinger av dikaryotisk mycel på forskjellige plantedeler og i blomsten.

Sotsporene er først dikaryotiske, men når de spirer, skjer det en kjernesammensmeltning, og senere en reduksjonsdeling (meiose). Det utvikles deretter en kort hyfe, basidium, og fra hver av de fire cellene i basidiet avsnøres en basidiespore (stilkspore), to og to av disse har forskjellig polaritet. Sporene kan spire direkte på basidiet, og spirehyfer av motsatt polaritet smelter sammen og danner et dikaryotisk mycel, som kan infisere planter.

Sporene kan også frigjøres fra basidiet, og hvis de havner på en mottagelig plante, kan de spire og i begrenset omfang trenge inn i den som et enkjernet, haploid mycel. Men noen infeksjon blir ikke etablert før dette mycelet eventuelt vokser sammen med et kompatibelt mycel som også finnes i plantevevet.

Sotsopper kan gjøre mye skade, først og fremst ved angrep på korn. Avlingsreduksjonen kan bli betydelig ved at det blir dannet sotaks i stedet for aks med frø. Soppen smitter lett over på friskt frø ved at sotaksene blir slått i stykker under tresking av kornet.

I Norge har dekket sot, naken sot, og stinksot tidligere gjort mye skade. Men ved moderne bekjempelsesmetoder, først og fremst ved bruk av resistente sorter og beising av frø med soppmidler som også har systemisk virkning, er skadene nå vanligvis av liten betydning.

Angrep av sotsopper på løk (løksot, Urocystis magicae), og på georgine (georgineflekksot, Entyloma dahliae), som vanligvis viser seg som flekker på bladene, fylt av sotsporer, er også av liten betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.