slingrestopper

Denne metoden for å stoppe slingring om bord har vært i bruk over store deler av verden. Når ulike legemer ligger nedsenket i vannet og er gjort fast til båten, skapes det en ekstra treghet i båtens bevegelser.

Hvis en båt for eksempel slingrer mot styrbord, vil slingrestopperen på babord side trekkes opp mot overflaten. Det krever betydelig mer kraft å trekke stopperen opp på grunn av vannets massetetthet. Kraften som trekker opp stopperen kommer fra båtens slingring mot styrbord, som resulterer i at vannet bremser denne slingrebevegelsen.

Videre vil stopperen på styrbord side synke ned under slingringen mot styrbord. Det innebærer at når båten slingrer tilbake mot babord, vil styrbord stopper begynne å bremse slingringen tidligere. På dette viset forstyrrer slingrestopperne båtens tendens til å slingre i takt med bølgene, og dette kan gjøre det mer komfortabelt om bord.

Langs kysten i Nord-Amerika er det vanlig å se fiskefartøy med bommer langs hver side av båten. Disse kan svinges ut slik at de står på tvers, og slingrestopperen senkes i vannet fra enden av bommen. Når stopper og bom er rigget slik, har en dannet en vektstang med rotasjonspunkt i båten, og bremsekraften fra stopperen blir vesentlig forsterket. I tillegg kan stopperen utformes slik at den trekker nedover i fart når det går vannstrøm over stopperen. Amerikanerne kaller som regel slingrestopperen for en flopper stopper.

Slingrestopperen kan også være enkle løsninger. En seilbåt kan svinge ut en bom og feste en palle, drivanker, bøtte, eller lignende til bommen, og dermed dra fordel av vannets treghet.

Slingrestopperen må ikke forveksles med utliggeren, som skaper stabilitet gjennom oppdrift.

• stabilisator på skip
• slingring
• utligger – flottør
• treghet
• slingrekjøl