En bøtte er et rundt kar med en hengslet hank (også kalt hav) som blir brukt til å transportere eller oppbevare væsker, frukt og grønnsaker med mer. Bøttene har som regel ikke lokk, og de fleste er videst oppe ved kanten.

På 1800-tallet og tidligere ble de fleste bøtter laget av staver som ble holdt sammen med gjorder av spaltede kvister. Disse bøttene var vanligvis videst ved bunnen. To staver var forlenget til feste for hanken. Den kunne være laget av en vridd vidje eller et trestykke.

Etter hvert begynte også kobberslagerne å lage bøtter av kobber, som ble fortinnet innvendig. Det endelige gjennombruddet for metallbøttene kom imidlertid først med sinkbøttene. Et stykke ut på 1900-tallet fulgte bøtter av aluminium og rustfritt stål. Disse ble så avløst av bøtter av plast, som nå dominerer helt.

Bøtter av tre har vært brukt i Norge langt tilbake i jernalderen. I Osebergskipet (haugsatt i 834) ble det funnet noen prakteksemplarer med beslag av bronse, blant annet den såkalte «Buddha-bøtten». Graven inneholdt også mer ordinære bøtter som i sin helhet var laget av tre. I norske graver fra vikingtiden er det funnet flere importerte bøtter av barlind med bronsebeslag. Bøtter omtales også i gammelnorsk litteratur.

Bortsett fra i Trøndelag – der det tradisjonelt ble brukt melkestaver – ble bøtter brukt til å melke i over hele landet. Vann ble også båret i bøtter fra vannkildene til fjøs og kjøkken. Man benyttet da gjerne et vassåk med en bøtte hengende i en krok på hver side. Bøtter ble også brukt når poteter skulle plukkes eller bær sankes. Fra gammelt av har også bøtter vært viktige redskaper når klær eller hus skulle vaskes.

Opp gjennom tidene er det laget ulike typer bøtter for spesielle formål. Brannbøttene (brannpøsene) ble laget av skinn eller seilduk. Emaljerte toalettbøtter hadde samme funksjon som de tradisjonelle nattpottene.

  • Arne Emil Christensen, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre: Osebergdronningens grav. Vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. Oslo 1992.
  • Jan Petersen: Vikingetidens redskaper. Oslo 1951.
  • Lars Reinton: Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo 1947.
  • Jon Birger Østby: Gammelt kobber. Oslo 1982.
  • Jon Birger Østby: Nomenklatur for melkestell. Oslo 1984.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.