Bøtter av tre har vært brukt i Norge langt tilbake i jernalderen. I Osebergskipet (haugsatt i 834) ble det funnet noen prakteksemplarer med beslag av bronse, blant annet den såkalte «Buddha-bøtten». Graven inneholdt også mer ordinære bøtter som i sin helhet var laget av tre. I norske graver fra vikingtiden er det funnet flere importerte bøtter av barlind med bronsebeslag. Bøtter omtales også i gammelnorsk litteratur.
Bortsett fra i Trøndelag – der det tradisjonelt ble brukt melkestaver – ble bøtter brukt til å melke i over hele landet. Vann ble også båret i bøtter fra vannkildene til fjøs og kjøkken. Man benyttet da gjerne et vassåk med en bøtte hengende i en krok på hver side. Bøtter ble også brukt når poteter skulle plukkes eller bær sankes. Fra gammelt av har også bøtter vært viktige redskaper når klær eller hus skulle vaskes.
Opp gjennom tidene er det laget ulike typer bøtter for spesielle formål. Brannbøttene (brannpøsene) ble laget av skinn eller seilduk. Emaljerte toalettbøtter hadde samme funksjon som de tradisjonelle nattpottene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.