Treghet, den egenskap ved enhver gjenstand at den vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller å få hastigheten forandret. Bevegelse eller endring i bevegelsen kan bare komme i stand ved ytre krefter som virker på gjenstanden. Treghetsloven formuleres gjerne ved å si at et legeme beholder sin hastighet både i verdi (også null) og i retning hvis det ikke virker krefter på legemet, eller hvis summen av kreftene er null.

Aristoteles mente at det måtte krefter til å opprettholde enhver bevegelse, og når kreftene opphørte, stanset bevegelsen. Men det var først Galilei som henimot 1600 kom til at uten krefter ble hastigheten konstant, og krefter måtte brukes for å stanse en bevegelse. Descartes gav loven en presis formulering i 1644, og Newton satte loven inn i en større matematisk sammenheng i 1685.

Massen er et mål for gjenstandens treghet, se treg masse. Ved rotasjon spiller treghetsmomentet massens rolle. Også lys (se foton) har treghet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.