Treghet, den egenskap ved enhver gjenstand at den vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller å få hastigheten forandret. Bevegelse eller endring i bevegelsen kan bare komme i stand ved ytre krefter som virker på gjenstanden. Treghetsloven formuleres gjerne ved å si at et legeme beholder sin hastighet både i verdi (også null) og i retning hvis det ikke virker krefter på legemet, eller hvis summen av kreftene er null.

Aristoteles mente at det måtte krefter til å opprettholde enhver bevegelse, og når kreftene opphørte, stanset bevegelsen. Men det var først Galilei som henimot 1600 kom til at uten krefter ble hastigheten konstant, og krefter måtte brukes for å stanse en bevegelse. Descartes gav loven en presis formulering i 1644, og Newton satte loven inn i en større matematisk sammenheng i 1685.

Massen er et mål for gjenstandens treghet, se treg masse. Ved rotasjon spiller treghetsmomentet massens rolle. Også lys (se foton) har treghet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.