Treghet, den egenskapen ved enhver gjenstand som gjør at den vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller å få hastigheten forandret. Bevegelse eller endring i bevegelsen kan bare komme i stand ved ytre krefter som virker på gjenstanden. Treghetsloven (Newtons 1. lov) formuleres gjerne ved å si at et legeme beholder sin hastighet både i verdi (også null) og i retning hvis det ikke virker krefter på legemet, eller hvis summen av kreftene er null.
Aristoteles mente at det måtte krefter til å opprettholde enhver bevegelse, og når kreftene opphørte, stanset bevegelsen. Men det var først Galileo Galilei som på slutten av 1500-tallet kom fram til at uten krefter ble hastigheten konstant, og krefter måtte brukes for å stanse en bevegelse. René Descartes ga loven en presis formulering i 1644, og Isaac Newton satte loven inn i en større matematisk sammenheng i 1685.
Massen er et mål for gjenstandens treghet, se treg masse. Ved rotasjon spiller treghetsmomentet massens rolle. Også lys (se foton) har treghet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.