I politikken brukes betegnelsen sentrum i Norge om partiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Det er spesielt partiene selv som omtaler seg som sentrum, men også de øvrige partier har i noen grad akseptert den. I 1959 skiftet Bondepartiet navn til Senterpartiet. Regjeringen Bondevik I, som tiltrådte 1997 og bestod av tre ovennevnte partier, omtalte seg som “sentrumsregjering” og lyktes i å få også de andre partiene og mediene til å bruke betegnelsen. Senere har sentrumspartiene gått hver sin vei; KrF og Venstre har samarbeidet med Høyre, mens Senterpartiet har samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV.

Begrunnelsen for å omtale partiene som «sentrum» er at de i sosiale fordelingsspørsmål tradisjonelt har befunnet seg mellom Arbeiderpartiet og Høyre. I andre typer spørsmål, f.eks. knyttet til moralske og religiøse verdier, til den territorielle og næringsmessige fordeling og til miljøspørsmål, er sentrumspartiene snarere fløypartier enn sentrumspartier.

Betegnelsen sentrum ble brukt i Frankrike fra revolusjonen av (1789) om representantene som befant seg mellom høyre og venstre. I Tyskland ble betegnelsen brukt på lignende måte fra revolusjonsåret 1848.

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 10.10.2013

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.