Artikkelstart
Virginia-einer er en nordamerikansk art i sypressfamilien. Treet kan bli 30 meter høgt og ha en stamme som er over én meter i diameter, men blir sjelden så stor. Krona er tett og smalt kjegleforma på unge tre, men etter hvert som treet eldes blir fasongen mer uryddig.
Faktaboks
- Også kjent som
- blyanttre eastern redcedar (amerikansk)
- Vitenskapelig navn
- Juniperus virginiana
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Barken er rødlig brun, med årene blir den mer grå og flaker av i langstrakte, smale flak. Bladene er vanligvis skjellformete og kan bli én til tre millimeter lange. Viriginia-einer har ikke barnåler som spriker ut fra kvisten, slik som de gjør hos vanlig einer. Ungplanter har nåler som er omtren én centimeter lange (juvenilt bar). Gamle trær får også ofte en del juvenilt bar.
Arten er særbu, med egne hann- og hunnplanter.
Den naturlige utbredelsen er østlige Canada og USA, fra Nova Scotia og Ontario i nord til Florida i sør, og vestover til Rocky Mountains. I Europa plantes virginia-einer som prydtre i hager og parker, også i Norge. Det blir markedsført flere kultivarer (hagesorter). Herdigheten går fra H3 til H5, avhengig av proveniens.
Kjerneveden er rødbrun og har en behagelig lukt. Den kalles rødt sedertre eller virginiaseder, og har vært brukt til sigarkasser, til blyanter og ikke minst som møllmiddel.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.