sandboaer

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Sandboaer er en reptilunderfamilie i familien boaslanger, i underordenen slanger. De er små, ikke giftige kvelerslanger som graver i sand, de eneste boaslangene som er representert i Europa. De holder til på stepper og i ørkener i Europa, Asia, Afrika og Nord Amerika og lever av små pattedyr og øgler. Flesteparten er mindre enn 70 centimeter lange. Underfamilien omfatter 15 arter fordelt på 3-4 slekter.

Faktaboks

også kjent som:
sandslanger
Erycinae

Beskrivelse

Sandboaer er kraftige slanger med sylindrisk kropp og kort, avrundet hale. Øynene er små, og plassert på toppen av hodet, sammen med neseborene. Skjellene er små og harde skjell. Hodet er lite, kileformet og ikke er bredere enn halsen. Skallen er mer kompakt enn hos andre boaslanger, mens antall halevirvler er redusert. De eksisterende halevirvlene har derimot økt i størrelse. Varmesensitive groper på leppene mangler. De fleste har en totallengde mindre enn 70 centimeter. Hunnen er ofte vesentlig større enn hannen.

Utbredelse

Sandboaer finnes fra Sørøst-Europa gjennom Lilleasia og Arabia til sentrale deler av Asia, India og Sri Lanka, Afrika, samt vestlige deler av Nord-Amerika fra det nordvestlige Mexico til British Columbia i Canada.

Habitat

De fleste arter er knyttet til tørre, varme områder, som sand- og klippeørken. De amerikanske artene forekommer i tempererte skoger.

Atferd

Sandboaene graver i sand. Ofte ligger de skjult under overflaten med bare hodet stikkende opp over sanden. De er lite aggressive og flere arter holdes som hobbydyr.

Føde

Når et bytte nærmer seg den nedgravde slangen, spretter den opp fra sanden, kveiler seg rundt byttet og kveler det. Den viktigste føden er gnagere, men de spiser også en del øgler og fugler.

Reproduksjon

De flete artene føder levende unger, men minst to arter legger egg.

Arter

Vestlig sandboa, Eryx jaculus, finnes på Balkan, i Nord-Afrika og Vest-Asia. Den ble nylig gjenoppdaget på Sicilia. Spredningen av arten i antikken skyldtes til en viss grad at de greske krigerne brukte slangene som prosjektiler og skjøt dem inn over sine fiender. Arten blir inntil 80 centimeter lang.

Østlig sandboa, Eryx miliaris, finnes i Russland og østover i Asia, nord og øst for Det kaspiske hav. Den blir 35-55 centimeter.

Indisk sandboa, Eryx johnii, blir inntil 60 centimeter og forekommer i Iran, Pakistan og India.

Gummiboa, Charina bottae, blir cirka 45 centimeter. Den er verdens nordligste boaslange og finnes i det vestlige USA til British Columbia i Canada. Den regnes som en usedvanlig fredelig slange.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg