ringduejakt

Ringdue jaktes med hagle.
Skutt ringdue

Artikkelstart

Ringduejakt er jakt på ringdue. Jakta foregår i hovedsak som postering med lokkeduer i kulturlandskap. Det er best jaktforhold på nytreskede jorder hvor duene søker for å spise spillkorn.

Faktaboks

Også kjent som

duejakt

Flest ringduer skytes i de tidligere fylkene Akershus, Østfold og Hedmark. Av kommuner topper Fredrikstad og Sarpsborg jaktstatistikken. På landsbasis har antall årlig felte ringduer vært ganske stabilt de siste tiårene med mellom 30 000 og 60 000 duer.

Jakttid

Jakt på ringdue er tillatt i hele landet fra 21. august til 23. desember, unntatt i Troms og Finnmark der arten er fredet.

Jaktform

Jakta foregår helst som posteringsjakt ved beiteplassene, som kan være kornåkrer. Rapsåkrer synes også å ha en viss tiltrekningskraft. Arten hekker i skogsterreng, men det optimale habitatet – også i jakta – er kulturlandskap som veksler med blandingsskog.

For kornbønder er duene skadedyr som kan ødelegge mye av kornhøsten. Derfor kan det være lett å få tillatelse til duejakt. Særlig åkrer hvor kornet har lagt seg etter uvær (legde) er attraktive beiteplasser. Det samme er treskede jorder, hvor nye og friske planteskudd vokser opp. Havre er ingen favoritt hos duene, men bygg- og rugåkrer er bedre. Den absolutte favoritten er hvete. Åkrer hvor det dyrkes erter er også gode dueposter.

Ringdua er vanligst å se på jordene i tiden fra skuronn og fram mot pløying.

I gode bærhøster kan duene beite i blåbærlyngen. Mellom trekkene morgen og kveld velger duene seg spesielle hviletrær med godt skjul og god oversikt. Morgentrekket foregår gjerne fra grålysningen og utover til nitiden i august, mens kveldstrekket kommer i gang ved tretiden på dagen. Det er likevel ingen regel uten unntak, og det er mange avvik fra disse generelle observasjonene.

Ringdua er mest på farten i oppholdsvær, men holder seg mer i ro under regnvær og når skyene ligger lavt og trykkende. Etter lengre tids regnvær kan man derfor oppleve intense beitetrekk.

Poster bør velges fra dag til dag, eller aller helst kvelden før man har tenkt å jakte. Duer kan tømme en åker for spillkorn temmelig raskt.

Noen velger utelukkende å skyte duer på trekk. Dette krever gode skyteferdigheter og at man finner steder der duene trekker innenfor skuddhold. Det er liten vits i å postere på et sted der fuglen trekker i 60 meters høyde. Under jakt på trekket vil en apportør være spesielt nyttig da det er vanskeligere å holde rede på hvor fuglene faller.

Lokkjakt

Et utvalg bulvaner (lokkefugler). Ringduebulvan ses nederst i bildet. Jegere vil på bakgrunn av sine erfaringer anbefale ulikt antall bulvaner. Dersom man begynner med tre, fire stykker kan man øke antallet etter hvert. Sent i sesongen er store «bulvanflokker» en fordel og vil berolige de store flokkene med ekte duer på trekk. Lokkeduer og lokkeender har en ting felles: Dersom halsen deres er strukket, så gir det inntrykk av en vaktsom fugl. Det er derfor bedre å bruke lokkeduer med lav hals og som gir inntrykk av å beite.

Lokkefugler

Hvilesteder under høsttrekket fra september til midten av oktober er gode steder å jakte. Man kan «hjelpe» (lokke) duene med å finne gode hvile- og foringsplasser ved å sette ut bulvaner. Dette spiller på at ringdua er en sosial art som foretrekker å beite sammen med artsfrender. Imidlertid må bulvanene settes opp slik at de likner flokkformasjonen hos en «virkelig» dueflokk. En dueflokk beiter alltid mot vinden, følgelig må bulvanene også plasseres slik.

Jegere vil på bakgrunn av sine erfaringer anbefale ulikt antall bulvaner. Dersom man begynner med tre, fire stykker kan man øke antallet etter hvert. Sent i sesongen er store «bulvanflokker» en fordel og vil berolige de store flokkene med ekte duer på trekk.

Ringduene vil komme inn mot vinden og lande blant bulvanene eller foran dem.

Kamuflasje og hund

Ringdua har godt syn, så kamuflasje er viktig på post.
Kamuflasje på duejakt

Det er meget viktig å være ekstremt godt kamuflert. Synet er duas viktigste sans, og dette krever at både påkledning og selve skjulet man sitter i ikke røper jegeren. Det er som ved all kamuflasje viktig å viske ut konturen av jegeren, og ikke glemme hender og ansikt. De lyser hvitt, og den minste bevegelse vil da røpe jegeren på flere hundre meters hold. Det samme kan metallblink fra våpenet.

Dersom en apporterende hund er med, så må den være trent til å forholde seg fullstendig rolig. En av grunnene til at jaktlabradoren opprinnelig skulle være svart og golden retrieveren mørkt rødbrun, var nettopp kamuflasjehensynet. En lys eller hvit hund er mye lettere å se når den beveger seg enn en mørk.

Spesielle hensyn

Ringdua har ofte to kull pr år. Etter som ungene i kull nummer to kan være ganske små, bør man unngå å skyte enslige, gamle duer ved begynnelsen av jaktsesongen. Også to som kommer i følge, kan med fordel spares. Hanner som markerer reviret gjennom sin særegne terrotorialflukt bør heller ikke skytes, da de markerer reirplassen ennå. Dette kan nemlig bety at det siste kullet ennå ikke har forlatt reiret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg