platinaforbindelser

Platinaforbindelser, kjemiske forbindelser som inneholder platina. I vandig løsning foreligger platina typisk som kompleksioner. I disse har toverdig platina koordinasjonstallet fire, svarende til en kvadratisk anordning av ligandene, mens fireverdig platina har koordinasjonstallet seks, svarende til en oktaedrisk anordning av ligandene Pt(O), Pt(II) og Pt(IV) som danner en rekke organometalliske forbindelser.

Heksakloroplatina(IV)syre er betegnelse på forbindelsen som fås når platina løses i kongevann og løsningen dampes inn til tørrhet. Med overskudd av saltsyre krystalliserer brunrøde, hygroskopiske krystaller av H₂[PtCl₆]·6H₂O ut av løsningen. En syre H₂[PtCl₆] eksisterer neppe. Heksakloroplatinasyren danner tungt løselige salter M₂[PtCl₆] med M = Ag, Cs, Rb, K, NH₄. Natrium- og litiumsaltet er derimot lett løselige. Gult, tungt løselig kaliumheksakloroplatinat(IV), K₂[PtCl₆], er blitt brukt til kvantitativ bestemmelse av kalium. Sitrongul ammoniumheksakloroplatinat(IV), (NH₄)₂[PtCl₆] (platinasalmiakk), er viktig ved fremstilling av platina da det lett lar seg felle og ved svak glødning går over i platinasvamp.

Platina(II)halogenidet, PtF₆, er et meget sterkt oksidasjonsmiddel og danner XePtF₆ med xenon. En rekke andre, fargede halogenider er kjent, bl.a. PtF₅, PtCl₄ og PtCl₂.

Platinaoksider PtO og PtO₂, lite stabile oksider. Ved høy temperatur kan platina fordampe noe i oksygen atmosfære i form av PtO₂-gass.

Bariumtetracyanoplatinat(II), Ba[Pt(CN)₄] · 4H₂O, benyttes i fluorescerende skjermer for påvisning av katodestråler, røntgenlys og radioaktiv stråling.