Sølvforbindelser, betegnelse på kjemiske forbindelser mellom sølv, Ag, og øvrige grunnstoffer. I sine forbindelser er sølv oftest enverdig, sjelden to- eller treverdig. Eksempler på Ag(II)-forbindelser er AgF2 og Ag(SO3F)2, på Ag(III)-forbindelser AgF3 og Ag2O3. I vandig løsning skiller sølv seg ut fra de øvrige innskuddsmetaller ved å danne så vel enverdig akvakompleks [Ag(H20)2]+ som mange øvrige enverdige komplekser.

Svært få sølvforbindelser inneholder krystallvann. Sølv(I)forbindelser er fargeløse såfremt de ikke inneholder et farget anion, f.eks. sølvkromat AgCrO4. De fleste sølv(I)-forbindelser er tungt løselig i vann, med unntak av bl.a. AgF og AgNO2. Tungt løselige salter som sølvklorid og sølvjodid kan løses under dannelse av stabile kompleksioner. Det mest stabile av disse er dicyanoargentat(I)-ionet [Ag(CN)2]. Cyanidløsninger er derfor utmerkede løsemidler for tungtløselige sølvforbindelser, noe som bl.a. utnyttes i sølvfremstilling og forsølving.

Sølv(I)-forbindelser har typisk koordinasjonstall 2 (lineær), sølv(II)- 6 (deformert oktader) og sølv(III)-forbindelser 4 (plan kvadratisk). Lysindusert reduksjon av Ag(I) til elementært sølv er basis for fotografien. Sølv har begrenset organometallisk kjemi pga. av liten termisk stabilitet og stor lysømfintlighet for slike forbindelser. Se artikler for de enkelte sølvforbindelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.