Paulinske brev er en samling brev i Det nye testamentet som oppgir Paulus som avsender. Samlingen består av tretten brev, men det er omstridt om alle tretten går tilbake på Paulus selv.

Til de utvilsomt ekte Paulusbrevene regnes Romerbrevet, Galaterbrevet, de to Korinterbrevene, Filipperbrevet, brevet til Filemon, og første Tessalonikerbrev, som er det eldste. Antagelig er også andre Tessalonikerbrev paulinsk, mens forfatterskapet til Kolosserbrevet og Efeserbrevet diskuteres.

Sterkest er tvilen når det gjelder Pastoralbrevene (første og andre brev til Timoteus og Titusbrevet). Selv de ekte brevene forutsetter at Paulus hadde sekretærhjelp eller medforfattere. I tidlig kristendom ble i tillegg Hebreerbrevet tillagt Paulus.

Paulus' brev har hatt grunnleggende betydning for utviklingen av en kristen teologi og etikk. Romerbrevet er det teologiske hoveddokumentet, der han presenterer sin sak for en fremmed menighet, mens Korinterbrevene gir inntrykk av hvordan Paulus gav konkrete råd til en menighet han selv hadde grunnlagt. De fleste brevene har tydelig preg av slike aktuelle foranledninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.