patamar

Patamarens rigg har nært slektskap til arabisk riggføring, slik en ser i dhow-familien. Dette er latinerseil, men ofte med avskåret barm forut, altså framhjørnet på seilet. Fartøyet kan ha 1–3 master, der 2 master har vært det vanligste. Tremastede patamarer fører gjerne gaffelseil på mesanmasten, gaffeltoppseil på fokkemasten, i tillegg til stagseil, artemoner eller blindeseil forut.

Skroget er fyldig og rundgattet akterut, og har likhetstrekk med fartøysvariantene baghlah (baggal), sunbūk og ghanja. I motsetning til disse, som har noe overbygg og poopdekk akterut, er patamaren bygget med dekkshus i bambustre. Forstevnen er lang og skrånende, som er typisk for arabisk og persisk båtbyggertradisjon. Denne er festet til en nedoversvingt kjøl, som gir baugpartiet en økseliknende konstruksjon i bunn. Sammen med en smekker baugkonstruksjon, gir dette gode seileegenskaper. Patamarene har vært bygget både med og uten dekk.

Små patamarer med én mast kalles gjerne for mashwa. Disse har vært brukt som lettbåter til de største dhow-skipene. Mashwaen har tradisjonelt vært brukt til frakt og fiske langs Coromandelkysten. En variant av mashwaen finnes også på Afrikas østkyst ved Zanzibar, rundt Sri Lanka og ved Mumbai.

• dhow
• pulwar
• latinerrigg
• muletta
• proa