objektorientert programmering – IT

Objektorientert programmering, programmering som støtter seg på objekter fremfor prosedyrer. Målet for objektorientert programmering er å kunne bygge systemer av programvare som kan nyttes uavhengig av plattform, nettverk og programmeringsspråk, ved å samle objekter som utelukkende kommuniserer med hverandre via meldinger. Når et objekt først er laget, kan det brukes om igjen til en rekke programmer. Det betyr at man i stor utstrekning kan bygge nye programmer ved å sette sammen allerede definerte objekter. Fra slutten av 1990-årene har programvareleverandører samarbeidet om rammeverk og standarder for såkalte web-tjenester (eng. web services), som er objekter som kan utveksles av programmer over Internett, igjen uavhengig av maskinvare og programmeringsspråk. Se også programmering.

Det første objektorienterte programmeringsspråket var det norske Simula, opprinnelig laget for å simulere komplekse systemer. Deretter fulgte Xerox' Smalltalk og dagens C++. Kritikere av C++ peker på at språket ikke tvinger programmereren til å holde seg til objekter. Det gjør derimot de siste skuddene på stammen, som Java fra Sun og C# fra Microsoft.

Muligheten for programmer til å hente inn objekter fra web har bidratt til utviklingen av objektorienterte skriptspråk, både nye språk som Python og Ruby, og eldre språk som har utviklet objektorienterte egenskaper, som Perl og PHP. Kombinasjonen av asynkron JavaScript og XML har blitt så anerkjent som teknikk for effektiv utvikling av web-programmer at den har fått betegnelsen Ajax.

Overgang fra prosedyrer til objekter krever en grundig omskolering av programmerere og særlig systemerere. I 1990-årene oppstod to ulike standarder for objektarkitektur; Microsofts COM mot konkurrentenes CORBA. Siden 2000 har standardene for web-tjenester bidratt til å overkomme hindringer mot utveksling av objekter på tvers av arkitekturer. De rivaliserende rammeverkene .Net (definert av Microsoft) og Java Enterprise Edition (definert av Sun), er alternative plattformer for utvikling og kjøring av distribuerte applikasjoner, som kan utveksle objekter med hverandre.

Siden slutten av 1990-årene har programvarekomponenter blitt handelsvare, og flere store og små programvarehus har satset på å utvikle et stort antall gjenbrukbare objekter, gjerne via formen web-tjenester. Disse tilbys også andre utviklingsselskaper, enten gjennom direkte salg eller gjennom formaliserte partnerskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.