kode - IT

Kode, det å programmere («koding»), eller programkoden som blir skrevet under utviklingen av et dataprogram.

Et program kan gjengis som en serie instrukser i et høynivåspråk (kildekode), eller som instrukser i maskinspråk eller maskinkode (dette betegnes som binærkode, objektkode eller eksekverbar kode).

Måten bokstaver og andre tegn gjengis i datamaskiner som sekvenser av binære tegn (bits) kalles også kode eller tegnsett.

Tre standarder kan nevnes:

1. ASCII-koden forekommer i to sekvenslengder, sju og åtte binære tegn, som gjengir henholdsvis 128 og 256 tegn. Åtte-bits ASCII kalles også utvidet ASCII.
2. ANSI-tegnsettet er en variant av utvidet ASCII som brukes av Windows og Macintosh. Her vil ulike fonter gjengi ulike tegn. I standard bokstavfonter er det visse ulikheter mellom ASCII og ANSI, blant annet i kodingen av norske tegn.
3. Unicode er en 16-biters kode som er under standardisering som en utvidelse av utvidet ASCII. Den vil tillate entydig koding av 65 536 alfanumeriske tegn, noe som er tilstrekkelig for å dekke alle bokstaver og tegn brukt i de fleste skriftspråk i verden.