Kristen Nygaard

Kristen Nygaard tok examen artium på reallinjen ved Fagerborg skole i Oslo i 1945. Han studerte deretter realfag ved Universitetet i Oslo og ble cand.real. i 1956 med en hovedoppgave innen sannsynlighetsteori. I 1948–1960 arbeidet han dessuten i full stilling ved Forsvarets forskningsinstitutt, først med beregninger og programmering, deretter med operasjonsanalyse, og i 1957–1960 var han leder for operasjonsanalysegruppene i Forsvaret. Han var initiativtaker til og første formann i Norsk Operasjonsanalyseforening (1959–1964).

I 1960 ble Nygaard ansatt ved Norsk Regnesentral (NR) og fikk ansvaret for å bygge opp denne institusjonen som et forskningsinstitutt for fremme av elektronisk databehandling, operasjonsanalyse og andre kvantitative metoder i offentlig og privat virksomhet i Norge. Han var forskningssjef der i 1962–1975 og ledet en rekke prosjekter for norske bedrifter i disse årene.

Fra slutten av 1960-årene var Nygaards virksomhet sterkt preget av hans sosiale engasjement. Han arbeidet med sosiale konsekvenser av datateknologi og spesielt med hvordan norsk fagbevegelse burde forholde seg til teknologien. Arbeidet ledet allerede tidlig i 1970-årene til at det ble inngått data-avtaler og oppnevnt datatillitsvalgte i arbeidslivet. I 1965 og 1967 ledet Nygaard strategiutvalget i partiet Venstre, men i 1971 gikk han over til Arbeiderpartiet. Frem til folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap september i 1972 ledet han samordningsutvalget i Ungdomsfronten mot EF (se EU-kampen).

Opplysningsutvalget om Norge og EF ble opprettet høsten 1988, med Nygaard som leder. Utvalget ble senere omformet til organisasjonen Nei til EU, og Nygaard var leder der til juni 1995, da han satte i gang arbeidet for å opprette samarbeidsnettverket TEAM (The European Anti-Maastricht Movement). Nei til EU var en effektiv politisk organisasjon, som på det meste omfattet 145 000 medlemmer i 450 lokallag.

Nygaards internasjonale ry ble bekreftet av en rekke æresbevisninger. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds Universitet i 1990 og ved Ålborg Universitetssenter 1991. Samme år mottok han som første utlending Norbert Wiener-prisen for «utvist ansvar i sosial og faglig virksomhet» av den amerikanske foreningen Computer Professionals for Social Responsibility.

Sammen med Ole-Johan Dahl fikk han Rosings hederspris fra Den Norske Dataforening ved den første tildelingen 1999. De to fikk også John von Neumann-medaljen fra Institute of Electrical and Electronic Engineers (for sitt arbeid med Simula) i 2001 og Turing-prisen samme år for «opphavsideene for objektorientert programmering».

Nygaard ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 2000.

• Stokastisk tolkning og Monte-Carlo-løsning av en klasse intergralligninger, hovedoppgave UiO, 1956 (tapt)
• SIMULA. A language for programming and description of discrete event systems. Introduction and user’s manual (sammen med O.J. Dahl), 1966 (5. utg. 1967)
• SIMULA 67. Common base language (sammen med O.J. Dahl og B. Myrhaug), 1968 (4. utg. Common base language, 1984)
• Databehandling, planlegging og styring. Grunnbok for fagbevegelsen (sammen med O.T. Bergo), 2 bd., 1972 (2. utg. Planlegging, styring og databehandling, 3 bd., 1973
• Artificial intelligence. Perspectives and implications (sammen med E. Buchberger og B. Göranzon), 1987
• Fakta og meninger om Norge og EF (red. sammen med P. Lund og B. Wiig), 1989
• Object-oriented programming in the BETA programming language (sammen med O. Lehrmann og B. Møller-Pedersen), Wokingham (Storbr.) 1993
• Samholds-Norge eller markeds-Norge? (sammen med A.K. Grimsrud), 1997

• IT
• Simula

• UiOs side om Kristen Nygaard

• G. Bjerknes, P. Ehn og M. Kyng (red.): Computers and democracy. A Scandinavian challenge, festskrift til Kristen Nygaard, Aldershot 1987
• Holmevik, Jan Rune: Ein grunnstein i Babels tårn: Historia om det norske programmeringsspråket Simula